Bispeborgen graves frem


Skrevet av: Sara Langvik Berge

I hjertet av Middelalderbyen i Oslo, rett vest for Oslo Ladegårds hage, er Follobaneprosjektet nå godt i gang. I området under Bispegata skal en firespors jernbanekulvert bygges og Bispegata reetableres på kulvertens tak. Når dette er gjort, kan du snart ta toget fra Ski til Oslo S på 11 minutter (du rekker kanskje å drikke opp kaffen din før du er fremme).

osloladegård

Rester av Bispeborgen er fortsatt bevart i kjelleren under Oslo Ladegård. Foto fra Kulturetaten: http://www.mynewsdesk.com/no/kulturetaten/images/oslo-ladegaard-561813

 

Middelalderens bispeborg                                                                                                         Områdene som graves ut ligger et steinkast unna Ladegården, som er bygget oppå fundamentet til Oslo Bispeborg. Bispeborgen ble påbegynt av Bisp Nikolás Árnason på starten av 1200-tallet, og i kjelleren til Ladegården ligger restene av den såkalte «Bisp Nikolas vinterhall». Det har blitt gjort flere undersøkelser i Ladegårdskjelleren, av N. Nicolaysen 1865-68, O. Olsen 1962 – 68 og D. og G. Fischer 1965 – 68.

ladegårdskjelleren

Hvelvet tak i kjelleren under Oslo Ladegård. Foto: Væring, Olaf Martin Peder, fra http://oslobilder.no/OMU/OB.F00894

Bispeallmenningen, som lå omtrentlig der Bispegaten har ligget frem til i dag, var trolig den sørlige grensen for biskopens eiendom. Eiendommen strakk seg ned mot havna i vest. Kongsgården lå ca. 500 meter sør for Bispeborgen. Langs sørsiden av allmenningen lå trehusbebyggelsen tett hele veien ned til havna.

I løpet av middelalderen ble Bispeborgen utvidet til et lukket forsvarsanlegg med ringmur. Ved reformasjonens innføring på 1500-tallet flyttet biskopen fra Bispeborgen og over til et nytt anlegg som ble etablert på ruinene av Olavsklosteret. I 1537 ga kongen tillatelse til at alt «undentaget thet store torn oc thet stenhus som staar uptil tornet oc tretti alne vidt på alle kantter om kring samme thoorne oc stiennhuus» kunne rives ned. I 1624 ble byen rammet av en så kraftig brann at kong Christian IV besluttet å flytte byen inn under Akershus festning. Den nye byen fikk navnet Christiania. Biskopen og hans menn var de eneste geistlige som fortsatt holdt til i Gamle Oslo. I de kommende århundrer ble de monumentale byggverkene av stein brutt ned, og de fleste bygninger jevnet med jorden.

Bispeborgen gjenfunnet?                                                                                                                  De første restene av Bispeborgen utenfor Ladegårdskjelleren ble påtruffet i Ladegårdshagen, i forbindelse med utbygging av jernbanen i 1903. Heinrich Jürgensen foretok arkeologiske undersøkelser i deler av hagen, og det ble avdekket en imponerende steinbygning. Bygningen ble kalt «sommerhallen», men dens alder og funksjon er fremdeles omdiskutert.

I 1954 ble det foretatt arkeologiske undersøkelser under ledelse av Cato Enger i forbindelse med byggingen av jernbanekulvert for Nordre Tomter Spor. Denne kulverten skiller dagens to utgravningsområder.  Under Engers utgravning ble både Bispeallmenningen, murkjellere og trehus avdekket.  Noen av strukturene strekker seg ut i begge av dagens utgravningsfelter, og ble av Enger tolket til å være blant annet Bispeborgens «ytre ringmur».

edf

Under avdekkingen av området vest for Nordre Tomter spor har det nå dukket opp en mur bestående av svære steinblokker. Muren er søndre del av en bygning som vi ennå ikke vet alder eller funksjon på. Foto: Sara Langvik Berge/NIKU.

Videre vestover mot havna har det vært noen få spredte undersøkelser, men ingen som med sikkerhet har påtruffet rester av Bispeborgen. Biskopens materielle behov var stort, og det må ha vært nødvendig å ha bygninger for mange slags funksjoner. Den tidligere tolkningen av Bispeborgen som en kvadratisk borg, hovedsakelig beliggende øst for dagens undersøkelsesområde, kan se ut til å måtte vike for et større anlegg bestående av flere bygninger med ulike funksjoner. NIKU har til nå avdekket flere murer og kraftige fundamenter som må ha tilhørt bygninger av betydning.

edf

Toppen av en nesten halvannen meter høy mur som står i direkte relasjon med tidligere utgravde murer fra Bispeborgen. Foto: Sara Langvik Berge/NIKU.

 

Etter hvert som Follobaneprosjektet skrider frem, vil vi blogge om de forskjellige bygningene og strukturene vi avdekker i tilknytning til Bispeborgen. Er Cato Engers ringmur en ringmur? Hvor langt vest har Bispeborgen ligget? Hvordan var Bispeborgen organisert? Follow Follo så får du kanskje svar!

Litteratur

Dahlin, E. 1982. Middelalderens bispegård i Oslo. En bygningsarkeologisk undersøkelse. Upubl. Magistergradsavhandling i nordisk arkeologi. Oslo 1982.

Diplomatarium Norvegicum

Advertisements
Dette innlegget ble publisert i Uncategorized. Bokmerk permalenken.

2 svar til Bispeborgen graves frem

  1. Øyvind Michelsen, Bydelspolitiker for Høyre i Bydel Gamle Oslo sier:

    Så får vi håpe at dere har plass til oppbevaring av det dere finner under utgraving i forbindelse med Follobanen. Jeg har hørt noen nevne at funnene fotograferes og kastes fordi dere ikke har lagringsplass noe sted.
    Vi burde samarbeide på politisk nivå om å sørge for et Middealdermuseum med plass for det som er funnet innendørs. Hva med Jernbaneverkstedet?
    Hilsen Øyvind Michelsen, Medlem av Bydelsutvalget i Bydel Gamle Oslo for Høyre.

    Lik

    • egilbauer sier:

      Hei, Øyvind Michelsen, og takk for ditt innspill. Når det gjelder gjenstandsmaterialet fra utgravningene, tas dette vare på; det katalogiseres, konserveres og magasineres ved Kulturhistorisk museum. Det som imidlertid er vanskeligere, er å magasinere byggematerialet som blir utgravd, både av tre og stein, rett og slett på grunn av det svært store volumet. For treverkets del kommer en tilleggsutfordring, nemlig at materialet må konserveres for ikke å tørke ut etter kun få år. Konserveringsprosessen for slikt tre (frysetørring) er tid- og ressurskrevende. Når det gjelder steinbygningene, er NIKU for tiden i dialog med Riksantikvaren om mulighetene for å ta vare på et utvalg av steinbygningene som graves ut i området ved bispeborgen. Vi håper at det vil la seg gjøre å rekonstruere noen av disse bygningsrestene i den nye middelalderparken som skal etableres etter at Follobanen er ferdigstilt. Vi i NIKU tar gjerne et møte med politikerne i bydelen for å diskutere muligheter for formidling av disse viktige funnene fra Oslos middelalderhistorie. Vennlig hilsen Egil Lindhart Bauer, prosjektleder for NIKUs utgravninger på Follobaneprosjektet.

      Lik

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s