Et glimt av Romsdalens mange skjulte skatter


I mai i år gjennomførte vi geofysiske undersøkelser langs E136 i Romsdalen som en del av FoU-prosjektet Arkeologi i veien? i regi av Statens Vegvesen. I løpet av de to ukene vi var der undersøkte vi 6 områder på til sammen ca. 30 hektar med motorisert georadar, altså kan vi dekke over ca. 3 hektar (30 mål) per dag. Vi er nå inne i den siste fasen av den mest tidkrevende delen av jobben, der vi prosesserer, analyserer, visualiserer og tolker dataene.

Her er noen smakebiter av de spennende resultatene vi har fra Romsdalen:

test5

Langhaug registrert i georadardataene. Den lineære anomalien som krysser området fra nordvest mot sørøst er en registreringssjakt som har gått like klar av det arkeologiske anlegget. Gravhaugen er ca. 20 m lang og 7 m bred.

Hus i georadardata

Bosetningsspor. Legg merke til det stolpebygde langhuset i den nordøstre delen av området. I den søndre delen av området kan vi se en rekke svarte, sirkulære strukturer. Dette er sannsynligvis kokegroper.

Gravfelt i georadardata

Gravfelt med en håndfull gravhauger. Gravhaugene er pløyd vekk og kan ikke sees på overflaten. Det vi ser i georadardataene er restene etter fotgrøftene som en gang har omsluttet haugene.

 

Lars Gustavsen

Advertisements
Dette innlegget ble publisert i ;øre og Romsdal, archaeology, arkeologi, geofysikk. Bokmerk permalenken.

2 svar til Et glimt av Romsdalens mange skjulte skatter

  1. Turid BN sier:

    Gratulerer med fantastiske resultater! Hvor tidkrevende er dette sammenlignet med dagens fysiske forundersøkelser? Ser dere for dere at enkelte forundersøkelser kan erstattes helt med ikke-ødeleggende metoder som georadar?

    Lik

  2. Lars, NIKU sier:

    Hei Turid! Som nevnt kan vi dekke over ca. 30 mål per dag, noe jeg tror selv en godt erfaren gravemaskinfører ville ha hatt problemer med… Jeg tror det er urealistisk å tenke seg at konvensjonelle metoder kan erstattes helt med ikke-ødeleggende metoder. I alle fall per i dag. Jeg tror nok heller det gir mer mening å tenke seg at disse metodene gir tilleggsinformasjon som igjen kan styre de konvensjonelle inngrepene. Når det er sagt, ser vi jo også at disse teknologiene og metodene har sett en betraktelig utvikling de siste 10 årene, og hvis det fortsetter slik skal en ikke se bort fra at de en dag helt kan erstatte vanlige undersøkelser.

    Lik

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s