Ancient Sofia – deltakelse i EØS-prosjekt i Bulgaria.


NIKU er partner i et EØS-prosjekt i Sofia, Bulgaria, i samarbeid med Sofia kommune og Sofia History Museum. Vi har tilbrakt 3 uker i Bulgaria (4.-23. juli 2016) med arkeologisk feltarbeid på to av de tre lokalitetene som inngår i prosjektet – Santa Sofia-basilikaen og Western Gate of Serdica. Den tredje lokaliteten er et av de trekantede tårnene som har inngått i bymuren (fig. 1). Det tårnet står nå i kjelleren på en bygning fra kommunisttiden.

Roman_town_Serdica_Sofia_3Figur 1. Plan over romertidsbyen Serdica med markering av vestporten, trekanttårnet og Santa Sofia. Det markerte feltet for T-banestasjonen kan fylles med like mange bygningsspor som i tilsvarende området mot øst.

Hovedtemaer for prosjektet er in situ bevaring, sikring mot jordskjelv og formidling av kulturminner til et bredere publikum. For å nå dit må man starte med arkeologiske undersøkelser! Serdica er navnet på den byen som thrakerne bygget og romerne overtok, midt i sentrum av det moderne Sofia. Utrolig mye av byen er bevart – der man gravde ut til T-banestasjonen Serdika, er det funnet hele kvartaler med boliger, kirke, badehus, vannledninger i både bly og keramikk, og ikke minst selve gatene. Hele det utgravde komplekset er nå gjort om til et in situ-museum. Deler er under tak, mens annet ligger åpent for publikum, vind og vær.

SantaSofia_plan_edited3Figur 2. Plan over museet under Santa Sofia.

Vi både startet og avsluttet oppholdet i Bulgaria ved Santa Sofia-basilikaen (fig. 2). Den er et fantastisk bygningsverk der de eldste delene av den nå stående kirken går tilbake til slutten av 500-tallet. Dagens basilika er minst den tredje versjonen av kirken. De eldste sporene av kirkebygning på stedet er fra 300-tallet, og den har også i en periode hatt funksjon som moské. Basilikaen er bygget oppå det som var romertidsbyens nekropol, og noen av de eldste gravene som er funnet der er fra overgangen til 200-tallet. Det var åpnet sjakter både på syd- og nordsiden av kirken for å sikre den mot jordskjelv (fig. 3 & 4). Det siste store skjelvet var i 1858; da var kirken moské, og Sofia en provinsby i det ottomanske imperiet. I ettertid har det vært flere større skjelv, senest i 2012. En ortodoks kirke fra 500-tallet er en sjeldenhet, og Santa Sofia er i tillegg bygget oppå romerske graver og tidligere kirkeversjoner med flotte mosaikkgulv (alt kan sees i museet under kirken). Dessverre har utgravningene der man har fått frem disse fantastiske funnene gjort den stående bygningen mindre motstandsdyktig mot jordskjelv, derfor er det nå nødvendig med utvendig sikringsarbeid.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Figur 3. Sjakten nord for kirken dokumenteres. Sarkofag og gravkammer i profil.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Figur 4. Sjakten syd for kirken under utgraving.

De nye utgravningene har ført til spennende funn (fig. 5 & 6) med gjenutgraving av tidligere undersøkte gravkamre og funn av nye graver og skjeletter – sterkt innfiltret i rotnettet på trær som parkvesenet i byen har plantet for å forskjønne den. Trærne ga behagelig skygge på utgravningsfeltet, men de er ikke akkurat bra for kulturminnebevaring.

SONY DSC

SONY DSC

Figur 5. Nyoppdaget gravkammer, delvis under eldre kirkemur.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Figur 6. Skjeletter i rotkaos.

Vestporten (Western Gate) i romertidsbyen Serdica var befestet med både et trekantet og et femkantet tårn (fig. 7 & 8). Begge er senromerske tilføyelser, mens den opprinnelige porten lå på selve hovedveien, decumanus maximus. Man kan nå se hvordan porten var murt igjen, siden en ny port via det femkantede tårnet ble åpnet, trolig på 400-tallet. I denne delen av samarbeidsprosjektet var de arkeologiske undersøkelsene nesten ferdige, men til gjengjeld pågikk sikring av murverket og delvis rekonstruksjon av det trekantede tårnet. Det skal bli enda en del i det store sentrale in situ-museet. Siden temperaturene i Sofia kan svinge mellom mer enn 40 varmegrader på sommeren og inntil 20 minusgrader på vinteren, er det en utfordring å finne en mørtelblanding som kan passe. Man har derfor forsøkt i størst mulig grad å kopiere romertidsmørtelen. Blandingen består av knust romertidstegl, hydraulisk kalk, sand, grus og vann og brukes til å gjenoppmure deler av murverket til en viss høyde så det er mulig å formidle formen på festningstårn og mur (fig. 9 & 10).

WesternGate_planFigur 7. Plan over Western Gate of Serdica.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Figur 8. Foto over Western Gate of Serdica (sett mot sydøst).

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Figur 9. Manuell knusing av romersk tegl til rekonstruksjonsmørtel.

SONY DSC

SONY DSC

Figur 10. Manuelt knust romersk tegl (funnet uten for kontekst) til bruk i mørtel.

Selv om vårt bidrag i utgravingsfasen nå er avsluttet, gjenstår fremdeles en del arbeid i prosjektet med sikring av murverk og formidling. Det skal også utarbeides en brosjyre som skal fordeles både i Bulgaria og Norge. Brosjyren vil formidle om prosjektets formål, gjennomføring og resultater.

Skrevet av Kristine Ødeby & Vibeke Vandrup Martens.

Advertisements
Dette innlegget ble publisert i archaeology, arkeologi, kirkegård og merket med , , , , . Bokmerk permalenken.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s