Utgravingene på Torvet i Trondheim


 

11886158_10155954432130430_6938538981180409236_oFølgende tekst ble trykket som kronikk i adresseavisen 17.06.2016

«Trondheim var en viktig handelsby for tømmer, fisk og kobber på 1600-tallet. Årets utgravinger vil trolig avdekke hvordan byens borgere levde for 400 år siden.

Under dagens torg ligger det spor av 1000 år byhistorie, fra middelalderens åker til rester av bebyggelsen som gikk tapt i bybrannen i 1681 samt 300 år med torg. I fjor gjennomførte Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU) en arkeologisk utgraving på den nordlige delen av Torvet i Trondheim i forbindelse med renoveringen av dekket. I år fortsetter utgravingen på den sørlige delen. Det som er spesielt med Torvet til forskjell fra resten av byen, er at dette har vært en stor offentlig plass etter 1681. Anleggelsen av Torvet sikret derfor de arkeologiske sporene mot å bli ødelagt i sammenheng med senere utbygging. Dette gir oss en unik mulighet til å undersøke de arkeologiske sporene som finnes og hva disse kan fortelle oss om byens historie.

Kulturminneloven i Norge sier at alle spor etter menneskelig aktivitet som er eldre enn reformasjonen i 1537 er fredet som en del av vår felles kulturarv. Den som skal gjennomføre et tiltak som fjerner eller forringer verdien av et fredet kulturminne er pliktig til å betale for å sikre dokumentasjon av det som går tapt. Arkeologiske spor fra etter 1537 har derimot ikke noe lovmessig vern, men Riksantikvaren og Trondheim kommune har i dette tilfellet gått sammen for å sørge for at også denne delen av historien dokumenteres og formidles. Under fjorårets utgraving fant vi få spor fra middelalderen, et lag av åkerjord var blant de eldste sporene vi fant. Prøver fra åkerlagene kan fortelle oss om hva som ble dyrket og hvordan vegetasjonen var på Nidarneset. Området ser ut til å ha blitt dyrket fram til overgangen mellom 1500 og 1600-tallet.

kart

til venstre Cicignons kart fra 1681. til høyre: Nauclers kart fra 1658 som viser byen før bybrannen. Området hvor Torvet ligger idag er angitt med rød firkant.

 

1600-tallet var en periode preget av stor vekst for Trondheim. Fra slutten av 1500-tallet ble byen en viktig handelsby, først handel med fisk, deretter tømmer og fra rundt 1650 også kobber. Mange nye innflyttere, impulser og varer nådde Trondheim i denne tiden. Byen vokste utover middelalderbyens grense som lå lenger øst. Akkurat når området der Torvet ligger i dag ble bebygd vet vi ikke sikkert ennå, men dette er noe utgravningene vil gi svar på. På det tidligste kartet som er kjent over Trondheim er området markert som bebygd. Kartet ble tegnet i forbindelse med den svenske okkupasjonen i 1658 og er det eneste sikre kartet vi har fra før brannen i 1681. Torvet var etter brannen og den nye byplanen i 1681 tiltenkt en rolle som byens sentrale offentlige rom, men det er mye som tyder på at det ikke ble slik. Kongen ønsket å bygge opp rådhuset som gikk tapt i brannen ved det nye Torvet, men det ønsket ikke borgerne. De ville heller bygge rådhuset der det lå før brannen. Dette var mer sentralt i forhold til deres eiendommer. I 1706 måtte kongen føye seg og arbeidet med å bygge opp rådhuset startet.

Dette rådhuset utgjør nå den eldste delen av Folkebiblioteket mot Kongens gate. Det er tydelig at borgerne i byen ikke ønsket å flytte sentrum i byen opp til Torvet. Funnene fra utgravingen tyder også på at Torvet ikke hadde noen glanstid på 1700-tallet. Fra skriftlige kilder vet vi at flere borgere klaget på at Torvet og gatene var i dårlig stand. Grøftene langs gatene ble fylt igjen av søppel og man kunne ikke komme seg over Torvet når det regnet ettersom de som bodde i området hadde «båret sine urenheter dit». Under utgravingen fant vi store mengder avfall spredd utover grove tråkkeflater og rester av grove brulegninger. Først på 1800-tallet fikk Torvet et skikkelig dekke.

Formidling var et satsingsområde for utgravningen på Torvet. I fjor trakk vi gjerdene rundt utgravningen så nær feltkanten som mulig. Slik var det mulig for alle som hadde et ærend på Torvet å se på utgravningen, og snakke med arkeologene. Dette var noe mange satte stor pris på og som vi også fikk mye positivt ut av. Det gikk ikke en dag uten at det hang en barnehagegruppe på gjerdet og lurte på hva vi gjorde, hvilke dyr beinene vi hadde samlet sammen kom fra eller om vi fant noen dinosaurer. Forhåpentligvis fikk vi fortalt om funnene og historien til Trondheim uten at skuffelsen over de manglende dinosaurene ble for stor for de små.

Det er viktig å formidle resultatene av arkeologiske utgravninger og å opprettholde kontakten med publikum. Gjennom å formidle og kommunisere funnene skaper man engasjement og interesse for arkeologien og de historiene den kan fortelle. Det var utrolig givende å se interessen folk hadde for utgravingen og å møte folk som kom forbi hver gang de var innom Torvet for å se om vi hadde funnet noe nytt! Spenningen rundt hva som vil dukke opp på årets utgravning er stor. I tillegg til det eldste torvet gravde vi i fjor i det som mest sannsynlig var bakgårder fra tiden før torvet ble anlagt. I år graver vi i et område hvor vi vet at det har gått en gate som het Smidesgjeilan før brannen i 1681.
Under en prøveundersøkelse i 2014 gravde vi oss ned i en smie fra slutten av 1500-tallet, som har ligget opp mot denne gaten. Sjansen for at vi finner flere hus langs gaten er stor.
Årets utgravning vil forhåpentligvis avdekke materielle spor etter 1600-tallets byborgere som kan gi innsikt i hvordan de levde og organiserte eiendommene sine, hva de spiste og produserte. Dette er en del av befolkningen man har få spor etter i samtidige skriftlige kilder og hvor arkeologien er en veldig viktig kilde til ny kunnskap. I fjor var de eldste sporene som ble funnet fra 1200-tallet, men like vest for Torvet er det funnet spor etter aktivitet fra så langt tilbake som 300-tallet! Hvor langt tilbake i tid kan vi komme under årets utgravning?
Vi sees på Torvet!»
Advertisements
Dette innlegget ble publisert i archaeology, arkeologi, Arkeologi på Torvet, Trondheim og merket med , , , , , , , , , , , , , , . Bokmerk permalenken.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s