En gjemt eller glemt pil


Ukas funn på Follobaneprosjektet i Middelalderbyen Oslo er en pil avdekket inne i en stor tønne. Tønna var gravd ned i leiregrunnen og har fungert som en cisterne rett vest for Bispegården i Oslo. Denne cisternen har vært del av et vannforsyningsanlegg i middelalderen. (Mer om dette vannforsyningsanlegget kommer i et senere blogginnlegg).

IMG_5307

Funnstedet: i en tønne som inngår som en del av et vannforsyningsanlegg vest for den middelalderske bispegården i Oslo

Funnstedet: i en tønne som inngår som en del av et vannforsyningsanlegg vest for den middelalderske bispegården i Oslo

Pilen har en lengde på 64,5 cm og diameteren på treverket varierer fra 8 mm til 17 mm. Foran har pilen en butt metallkappe. Dette kan tyde på at det er en jaktpil beregnet på småvilt som hare, ekorn, fugler etc. En slik butt spiss gjorde at dyret ble svimeslått eller drept uten at skinnet ble skadet. Vi tar gjerne imot innspill dersom noen kjenner til alternative bruksområder for slike piler.

Det er vanskelig å si noe mer om hvordan spissen ser ut før pilen blir ordentlig undersøkt med røntgen og senere renset. Like bak spissen er pilen på sitt tykkeste. Dette har trolig å gjøre med pilens tyngdepunkt, og dermed stabilitet, på sin ferd gjennom lufta mot målet. Lengden på det tykkeste partiet måler ca. 6 cm. Deretter smalner pilens diameter til 10 mm, noe som forblir uforandret inntil de siste 10 cm av pilen, der den smalner ytterligere til 8 mm i diameter. Dette kan ha å gjøre med styringsfjærene som har vært montert her.

IMG_5305

Ingen av fjærene er bevart, men det er tydelige spor i pilen etter den tynne tråden som er brukt for å feste disse. Sporene avtegner seg som tynne kutt med et par millimeters mellomrom. I området hvor styrefjærene har sittet ble det funnet rester av mose.

I bakenden av pilen er det et 3 mm dypt hakk til buestrengen. Pilen er dermed bevart i hele sin opprinnelige lengde. Dette indikerer at pilen har vært brukt sammen med en vanlig bue i stedet for en armbrøst der man sjelden brukte piler/bolter med lengde over 60 cm.

Spenn buen og fyr løs dersom du har innspill til funnet!

Skrevet av Øystein Dahle og Magnus Helstad

Advertisements
Dette innlegget ble publisert i archaeology, arkeologi, brønn, Gamlebyen i Oslo og merket med , , , . Bokmerk permalenken.

6 svar til En gjemt eller glemt pil

  1. Erlend sier:

    Jeg fyrer løs! Er den ikke vel kort? Kanskje den er kort og butt fordi det er en barnepil?

    Lik

  2. Anonym sier:

    Neida, 65 cm er slett ingen uvanlig lengde på ei pil.

    Lik

  3. Hva er omtrentlig datering på dette funnet? Og vet vi noe om hva slags materiale som er brukt? For øvrig kan nevnes at de fleste av de ca. 2600 pilene funnet på Mary Rose (1545) var mellom 70-75 cm i lengde, med enkelte kortere og lengre eksempler (de korteste var ca. 69 cm lange mens de lengste ca. 84 cm). Formen på pilskaftet, med den tykke enden rett bak spissen, kalles på engelsk «Bobtail». Denne utformingen kan ha hatt å gjøre med antagelsen om at en slik form ville øke rekkevidden, men det gjør også at pilskaftet kan bære en større/tyngre spiss. Den butte enden settes som nevnt gjerne i forbindelse med jakt på småvilt og har, i tillegg til svimeslåing av byttet, den fordelen at pilen ikke så lett setter seg fast i trær og annen vegetasjon. Videre kan det nevnes at piler med butt spiss også ble brukt til blinkskyting (kilde: Soar, H. D. H. 2006. Secrets of the English War Bow + Pope, S. 1923. Hunting with the Bow & Arrow).

    Lik

  4. Håvard Hegdal sier:

    Kjapp oppdatering: Vi ha nå funnet to andre piler i samme sisterne, begge med butt spiss og bobtail-skaft. Vi synes vel kanskje funnet kan stemme godt med noen form for blinkskyting, enten mot brønnen direkte eller mot et mål i nærheten. Kan den korte lengden henge sammen med konkurransebruk? Det er også verdt å merke seg at det ikke kan ha vært veldig lang skytebane i dette området, med mindre bueskyterne har stått langt oppe mot nord og skutt sørover – men i så fall vil de ha skutt rett mot noen av de travleste områdene i middelalderbyen. Vi har imidlertid flere armbrøstbolt-spisser fra en senere periode på omtrent samme sted, og har vurdert muligheten av et treningsfelt også tidligere. Datering for sisternen er helt usikker ennå, men pilen sto klemt mot kanten av tønna, da den var nesten helt gjenfyllt av slam, bark, kvist osv. Vi kan kanskje tenke oss at sisternen ble anlagt engang i perioden 1300-1450AD, og basert på lagene over må pilen senest være deponert på tidlig 1500-tall.

    Lik

  5. Tilbaketråkk: Brønnen i bispehagen | NIKUs arkeologiblogg

  6. Robin Hasle sier:

    I artikkelen skrives det at piler som benyttes i småviltjakt er butte fordi man ønsker å felle dyret uten å skade skinnet. Butte piler benyttes både særlig til fuglejakt. Fugleskinn er ikke en viktig ressurs. Butte piler fungerer langt bedre på småvilt (dyr og fugler) enn en spisse piler av følgende grunn: Treffer man et lite dyr perifert på kroppen, med en spiss pil, så såres gjerne dyret og det lykkes ofte å flykte og stikke seg bort. Med en butt pil vil små dyr drepes eller slås i svime nesten uavhengig av treffpunkt da kraftoverføringen fra pilen til dyrekroppen er langt mer effektiv og når ødeleggende nivåer. Med en spiss pil er det faktisk mulig å skyte rett igjennom en fugl og den vil likevel kunne leve lenge nok til å komme unna jegeren. Dette er i grunnen samme problemstilling som man ser med valg av moderne kuler. En butt blykule har langt større stoppeffekt enn en spiss, mantlet kule.

    Lik

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s