På sporet av 1600-tallets håndverkere på Torvet i Trondheim


Under Torvet i Trondheim ligger restene av en bydel fra 15/1600-tallet. Frem til den store bybrannen som la middelalderbyen i aske i 1681 var området hvor Torvet idag ligger ett håndverkerstrøk. Fra de få historiske kildene som har overlevd alle bybrannene i Trondheim vet vi at det bodde smeder og andre håndverkere i området.

Bilde av laget tatt med fotostang

Bilde av laget tatt med fotostang

Under det vi antar er det eldste brolagte dekket på Torvet kom vi ned på ett lag med mye brent leire, slagg og kull. Med tanke på at området var lagt øde av en av de store bybrannene antok vi at dette var restene av brannen, men når vi begynte å grave laget skiftet vi mening. Laget består av biter av brent og ubrent leire, slagg, bronseavklipp og smeltet bronse. Når vi gravde ut laget dukket det opp flere fragmenterte små digler og mengder av fragmenter av støpeformer.

Liten digel i brent leire

Liten digel i brent leire

Del av liten digel

Del av liten digel

Del av digel

Del av digel

Fragment av støpeform i leire.

Fragment av støpeform i leire.

Det virker som om metallstøperen som holdt til på tomta har arbeidet etter cire perdue metoden. Støpeformene ble lagd i leire som ble formet rundt en voksmodell av gjenstanden som skulle støpes. Formen ble så varmet opp slik av voksen smeltet og rant ut av støpeformen. Deretter ble smeltet metall helt inn i hulrommet, når metallet hadde kjølnet ble leirformen slått istykker og ta ut den støpte gjenstanden. Laget vi hadde funnet var fullt av små biter av slike støpeformer!

Det var ingen strukturer i laget foruten ett lite område med en grov tråkkeoverflate, vi tror derfor ikke det dreier seg om selve smia eller støperiet. Mest sannsynlig er dette ett område med avfall fra ett støpeverksted. Slikt avfall ble sikkert deponert på den samme eiendommen og eventuelt brukt som avrettingslag i bakgården eller området rundt selve verkstedet.

Rett øst for utkastlaget ligger det flere groper, en av disse var gravd ned fra samme nivå som utkastlaget lå på. Denne viste seg etter tømming å ha vært en kvadratisk eller rektangulær steinmurt cisterne eller binge som var ihvertfall 1,2 m dyp. Steinmuren var brutt ned og de fleste steinene var plukket ut av gropa, men deler av det nederste omfaret var bevart. Gropa var gjenfylt med sand og husholdningsavfall som knuste kokepotter og dyrebein. Hva gropa har vært brukt til har vi ikke noen gode forslag til, men om man har hatt støperiet og smier i området var det sikkert en god ide å ha tilgang til vann om varmen kom ut av kontroll.

Den murte cisternen, det er kun rester av muren bevart

Den murte cisternen, det er kun rester av muren bevart

Vi vet ikke hva som ble støpt på feltet enda, men vi håper at det kan finnes noen spor på delene av støpeformer vi har tatt vare på. En gjenstand man vet ble støpt på denne måten på 1600-tallet er kjeler. Vi har funnet to føtter fra senmiddelalderske kjeler på feltet samt en del av ett gryteøre. Dette kan dreie seg om deler som skulle brukes som modeller eller rester av eldre gryter som skulle smeltes om.

Del av gryteøre fra middelaldersk bronsegryte

Del av gryteøre fra middelaldersk bronsegryte

Grytefot fra middelalderske eller tidlig etterreformatosrisk gryte

Grytefot fra middelalderske eller tidlig etterreformatosrisk gryte

Igår kom vi ned på ett nytt lag med mye brent leire og slagg litt lenger nord på feltet. Under opprensing av laget dukket det opp flere fragmenter av støpeformer. Mest sannsynlig har vi funnet enda mer av avfallet fra støpeaktiviter på 1600-tallet i området som idag er Trondheim Torv!

Følg oss gjerne på facebook fremover, mens vi under innspurten på årets utgraving graver oss enda dypere ned i Trondheim historie!

Advertisements
Dette innlegget ble publisert i arkeologi, Arkeologi på Torvet, brønn, dyrkningslag, keramikk, Smie, Trondheim og merket med , , , , . Bokmerk permalenken.

Ett svar til På sporet av 1600-tallets håndverkere på Torvet i Trondheim

  1. Dag Ivar Rognerød sier:

    Husk også på beleiringa og beskytningen av byen i 1658!

    Lik

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s