En bygning i gjørma ved Bispeallmenningen


Utgravningene på Follobaneprosjektet har avdekket flere bygninger. En av dem ligger rett ved avkjøringen fra Bispegata inn til nr. 16. Også i middelalderen gikk det en gate her, fra havna og opp til Bispeborgen. Denne ble kalt Bispeallmeningen og må ha vært en viktig del av infrastrukturen i middelalderbyen. Helt nøyaktig hvor Bispeallmenningen har gått så langt vest i byen vet vi foreløpig ikke, men det er mulig vi vil finne spor av den senere i utgravningen. Videre vest for bygningen vi undersøker nå har det ikke vært langt til bryggene, blant annet biskopens egen brygge ved enden av Bispeallmeningen. Biskopene i middelalderen hadde stor verdslig makt og var tungt involvert både i internasjonal handel og omfordeling av varer og verdier innenlands.

Et av spørsmålene vi jobber med i denne delen av utgravningen er hvordan byen har sett ut nede ved havna, altså mellom bryggene og den bedre kjente bygårdsbebyggelsen i øst. Av rene tilfeldigheter er denne delen av middelalderbyen lite undersøkt fra før. Utgravningen skal fortsette opptil 40 m vestover i retning bryggene, og vi regner med å finne flere bygninger her.

Huset under utgravning av NIKUs arkeologer - her representert ved Tharald Bull Strømnes og Per Christian Underhaug. Bildet er tatt mot sørøst. Skadene øst i nordveggen og midt på østveggen er et resultat av moderne grøftegraving.

Huset under utgravning av NIKUs arkeologer – her representert ved Tharald Bull Strømnes (foran) og Per Christian Underhaug. Bildet er tatt mot sørøst. Skadene øst i nordveggen og midt på østveggen er et resultat av moderne grøftegraving.

Bygningen vi jobber med her kan høre til den bebyggelsen vi er på jakt etter. Den skiller seg tilsynelatende noe fra det som er den vanlige byggeskikken i de områdene som NIKUs arkeologer har undersøkt lenger øst i middelalderbyen, og det er foreløpig ikke mulig å si sikkert hva bygningen har vært brukt til. Basert på størrelse, form og funnmateriale, tenkte vi først at det var sannsynlig at det var et bolighus. Funnene i de øverste lagene inni og rett utenfor bygget var slike som man kan forvente å finne i bolighus, nemlig spinnehjul, synål og spillebrikke. Dessuten ble det funnet en pilegrimsampulle (en liten metallflaske til å henge på et kjede), men denne kommer vi tilbake til i et senere blogginnlegg.

I de dypere lagene har det imidlertid vært nærmest funntomt, og det har vist seg at de laftede veggene var bevart dypere enn vi først var klart over, slik at det nå er minst tre omfar bevart. De nederste stokkene ligger så langt ned at det er vanskelig å knytte gjenstandsfunnene til bruken av bygningen, hvis man skal anta at gulvnivået har ligget omtrent på høyde med de nederste stokkene i veggene, slik man vanligvis ser.

Videre finnes det et par stokker som deler huset i to midt på. Disse stokkene er laftet inn i veggen. I utgangspunktet ble dette tolket som en skillevegg, men ved videre utgraving viste det seg at det ikke var flere stokker lenger ned, slik at de to vi har blir hengende i luften minst 30 cm over nivået de nederste veggstokkene ligger på. Med mindre det har vært gulv høyere opp i bygningen, kan dette vanskelig tolkes som en vegg.

Mystiske stokker midt i huset. Målestokken er 1 m lang, med den røde enden pekende mot nord.

Mystiske stokker midt i huset. Målestokken er 1 m lang, med den røde enden pekende mot nord.

Stokkene inni bygningen kan være et underlag for et gulv høyere opp. Dette er ikke en vanlig byggemåte for gulv i middelalderhus, men om det stemmer, har gulvet ligget over de veggene vi har funnet. Det er nemlig ikke påvist noe tydelig gulvlag inni bygningen der man kunne regne med å påtreffe et eventuelt jordgulv. Det er heller ikke spor av ildsted eller døråpning, noe som enten betyr at disse og gulvet har ligget høyere, eller at bygningen ikke har hatt ildsted og vanlig dør på bakkeplan.

Bygninger uten ildsted er ikke uvanlige, men de er ikke boliger. Mangelen på dør er vanskeligere å forklare. Man kunne eventuelt tenke seg en løsning med døren plassert høyere på veggen enn normalt. I så fall må man ha hatt en slags trapp, liten låvebru eller lignende, som ledet opp til inngangen. Dette ville for så vidt rime med en form for lagerbygning hvor man er interessert i å gjøre tilgangen vanskeligere for forskjellige dyr, men igjen er det en byggemåte vi ikke har sett før i våre utgravningsområder.

Alternativt utgjør veggene et kjellerrom, eller kanskje mer sannsynlig en form for fundamentering. Vanligvis brukte man nedgravde stabber under veggene der det var nødvendig å fundamentere. Disse stod spredt eller tettstilt under alle de nederste veggstokkene, eventuelt bare under noen av veggene eller under hjørnene. En mulig indikasjon på at trestokkene vi har avdekket er et laftet fundament er at det under nordveggen ved nordvestre hjørne ligger en stokk på rundt en meter, som nederste stokk i vestveggen ser ut til å være laftet direkte på. Forklaringen på denne byggemåten er trolig at grunnforholdene har vært fuktigere og mykere her enn høyere i terrenget mot øst i middelalderbyen, slik at stabber ikke ville være tilstrekkelig stabile og gulvet måtte heves enda høyere enn vanlig. Et slikt laftet fundament trenger ikke være gravd noe særlig ned, det kan ha vært fylt opp med masser inni og rundt for å komme langt nok opp fra grunnvannet. Høyere gulv og utfylling av terrenget kan begge deler være tiltak for å holde føttene og bygningen noenlunde tørre. I middelalderen var det relative havnivået to til tre meter høyere enn i dag, og grunnvannsstanden må derfor også ha vært høyere uten at vi har noen presist tall på dette.

På østsiden av bygningen har vi avdekket en stabberekke helt inntil det nordøstre hjørnet, og på denne ligger det rester av en stokk. Denne ser ut til å være en fortsettelse av øverste stokk i nordveggen på bygningen. Hvis bygningen har hatt en fortsettelse mot øst er det vanskelig å forklare hvorfor den er fundamentert på to forskjellige måter, og hvorfor den laftede østveggen ikke bare kunne være plassert en eller to meter lengre øst. Det er meget mulig at situasjonen representerer en påbygningen eller endring av en allerede stående bygning. En annen indikasjon på at dette er den store forskjellen mellom de øverste og de nederste veggstokkene i konstruksjonen. Disse er av svært forskellige dimensjoner (se bildet øverst i innlegget). Dessverre er området rett utenfor bygningens sørøstre hjørne ødelagt, så det vil ikke være mulig å undersøke om det har vært en lignende situasjon.

Stabberekke ved nordøstre hjørne, med moderne ødeleggelser foran og på begge sider.

Stabberekke ved nordøstre hjørne, med moderne ødeleggelser foran og på begge sider.

Bygningene her nede mellom bryggene og den eldre bykjernen kan altså ha vært bygget på for oss ukjente måter, på grunn av funksjonen, på grunn av grunnforholdene eller på grunn av en hittil udokumentert utvikling i byggeskikken i løpet av middelalderen. Landhevingen har nemlig gjort at dette området antagelig først ble mulig å bygge på etter at byen var godt etablert i området rundt Kanslergata og Oslogate. Videre undersøkelser vil gi flere svar på spørsmål om byggemåte, datering og hva slags miljø som har vært rundt bygningen. Hvorvidt vi kan si noe sikkert om bygningens funksjon vil vi måtte vurdere når all dokumentasjon er sammenstilt, men undersøkelsen av resten av det nærliggende området vil trolig bidra til å kunne tolke bruken av den aktuelle bygningen og ikke minst arealet rundt den i denne forholdsvis ukjente overgangssonen mellom by og havn.

Skrevet av feltleder Erlend Nordlie

Advertisements
Dette innlegget ble publisert i archaeology, arkeologi, Gamlebyen i Oslo, laft og merket med , , , , , . Bokmerk permalenken.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s