Radarundersøkelser ved Fyrilund kirkested


Denne uken har våre «prospektører» Erich, Monica og Lars vært på gården Kirkhus ved Brandval nord for Kongsvinger. Som gårdsnavnet antyder har det her stått en kirke, og på oppdrag fra Riksantikvaren har vi gjennomført en georadarundersøkelse for å forsøke å kartfeste kirkestedet.

MALÅ MIRA georadarsystem ved Fyrilund kirkested, Kongsvinger. Foto:Lars Gustavsen, NIKU

MALÅ MIRA georadarsystem ved Fyrilund kirkested, Kongsvinger. Foto: Lars Gustavsen, NIKU

Fyrilund kirke

Fra skriftlige kilder vet vi at Fyrilund (Furulund) kirke skal ha stått på stedet fram til 1648. Kirken var da svært forfallen, og til tross for at restaurering ble vurdert, ble både Fyrilund og Berger kirke noen kilometer lenger sørøst lagt ned og revet. En ny kirke, felles for de to gamle sognene, ble i 1651 oppført på gården Brandval en kilometer sør for Kirkhus. Det er mulig at enkelte bygningsdeler fra Fyrilund og Berger ble gjenbrukt i den nye kirken.

Lite er kjent om kirken som en gang sto på gården Kirkhus’ grunn. Navnet er spesielt, da middelalderkirker vanligvis er oppkalt etter gården der kirken ble reist. Da kirken i sin tid lå under hovedgården Foss må vi anta at den har stått i en furulund som har vært såpass spesiell at kirken har fått sitt navn etter denne og ikke etter gården.

Fyrilund kirke skal ha vært viet til St. Lavrans (Laurentius av Roma), og er nevnt i Biskop Eysteins jordebok (også kjent som Den røde bok eller Rødeboken), en fortegnelse fra omkring år 1400 over kirkens eiendommer på Østlandet. I følge denne skulle biskopen i år 1400 ha 3 nattleger «ferir Grow (Grue), Fyrilunda ok Berghar og han tok (samlet) æi mæir en 6 huder i katedratikum». Videre kan vi lese fra biskop Jens Nilssøns opptegnelser fra bispevisitasen i 1597 at Fyrilund kirke bare holdt gudstjeneste hver fjerde søndag.

Skal man dømme etter størrelsen på kirkeklokken må kirkebygget ha vært nokså lite. I et byggeregnskap fra 1600-tallet framgår det at klokkene fra Fyrilund og Berger ble smeltet ned for å støpe klokke til den nye kirken på Brandval, men den samlede vekten på de to klokkene var bare 54 kilo. 216 kilo malm måtte derfor kjøpes inn for å kunne støpe den nye klokken.

Av kirkens inventar sies det at en døpefont som i dag befinner seg i Brandval kirke skal stamme fra Fyrilund, selv om det også er en mulighet for at den kommer fra Berger. Døpefonten er av kleberstein og er datert til perioden 1175-1250. Videre skal en helgenfigur av St. Olav (?) fra ca. 1457-58, være fra Fyrilund, men den eksakte proveniensen er uklar. Helgenfiguren er i dag i privat eie.

Kirkegården

Om vi vet lite om selve kirken, vet vi enda mindre om kirkegården som antakeligvis omkranset kirkebygget. Det vi vet, er at man fram til 1930-tallet hadde problemer med pløying over det antatte kirkestedet, da plogen til stadighet satte seg fast i store steiner. Mengder av disse ble fjernet, og det kan vel antas at steinene enten var en del av kirkens grunnmur, eller kanskje heller en steinmur som avgrenset kirkegården. En stein som i dag oppbevares på gården skal stamme fra kirken og sies å være en del av trappa inn til kirken, selv om den selvsagt like godt kan ha vært en del av kirkegårdsmuren.

Furulund kirkested, Kongsvinger

Fyrilund kirkested, Kongsvinger. Foto: Rebecca Cannell

Rundt 1980 ble det anlagt en vannledning like nord for det antatte kirkestedet. I den forbindelse skal det ha blitt observert en rekke graver med bevarte skjeletter. Det er også påtruffet konsentrasjoner av jernnagler og -spiker, sannsynligvis fra da kirken ble revet, eller kan det være fra kistene som har gått i oppløsning? Basert på funnspredningen har grunneier på eget initiativ satt av et lite stykke av åkeren som et minnesmerke over kirkestedet og dets antatte kirkegård.

Kirkestedets plassering og utstrekning

Det er ikke gjennomført arkeologiske utgravninger eller andre inngrep i området. Kirkestedets nøyaktige plassering og utstrekning er derfor ikke kjent. Representanter fra Riksantikvaren og fylkeskommunen har tidligere avgrenset området basert på observasjoner gjort i overflaten og av terrenget. Ut fra disse undersøkelsene har det vært antatt at kirkegården har målt ca. 30 m i diameter og at den har strukket seg ca. 20 m nordover fra eiendommen som ligger sør for kirkestedet.

I 2014 ble det, ved hjelp av midler fra NIKUs forskningsprosjekt Tekno-SIS, gjennomført jordkjemiske analyser over området. Små jordprøver ble tatt ut i bunnen av matjordslaget ved hjelp av jordbor, og disse ble deretter analysert ved hjelp av XRF (Røntgenfluoresence). På denne måten kan man spore grunnstoffer i jordsmonnet som til stadighet bringes opp i matjorda ved pløying. XRF-analysen ga interessante resultater, og ga oss tydelige indikasjoner på kirkegårdens faktiske plassering og utstrekning.

Opprinnelig besto årets oppdrag i å gjennomføre en liten georadarundersøkelse med en enkeltkanalsradar. Således ville vi kunne ha dekket et område på ca. 2,5 mål i løpet av to dager, da med en radarprofilavstand på 25 cm. Erfaringsmessig vet vi imidlertid at jo større områder man dekker, og jo høyere datasettenes oppløsning er, jo større er sjansen for å få gode og tolkbare data. Derfor bestemte vi oss for å teste ut vårt motoriserte flerkanalssystem, der radarantennene sitter plassert med 10 cm mellomrom i en ca. 2 m lang kasse montert på et hydraulisk løftesystem. Hele radarsystemet drives fremover av et terrenggående kjøretøy og ved ukens georadarundersøkelse, har vi dekket nærmere 20 mål i løpet av noen timers feltarbeid.

De første resultatene fra undersøkelsen er lovende, selv om geologien i området er svært fremtredende. Utover vinteren vil vi derfor jobbe mer med datasettene. Vil vi da blant annet prøve å finne de optimale prosesseringsstegene for datasettet, for på denne måten å kunne filtrere vekk de mest markante geologiske formasjonene. Da vil de arkeologiske strukturene i datasettet tre bedre frem, og vi kan forhåpentligvis kunne stedfeste både kirke og kirkegård.

Kilder

Advertisements
Dette innlegget ble publisert i arkeologi, geofysikk, kirkegård, kirkested. Bokmerk permalenken.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s