Torvet i Trondheim 1700-1930


Etter bybrannen i 1681 og innføringen av Cicignons  nye byplan har Torvet vært en åpen offentlig plass i hjertet av Trondheim. Men hvordan har denne plassen blitt brukt opp igjennom tidene, hvordan så det ut, hvordan var det å gå over Torvet, hvem brukte området og ikke minst hvordan luktet det?

På utgravingen på Torvet har vi hittil gravd oss gjennom mesteparten av lagene som utgjør den siste bruksfasen av området, perioden etter 1681 og etableringen av Torvet. Altså perioden hvor området har var vært lagt ut som en offentlig plass.

Forrige uke og denne uken har vi avdekket det som virker å være restene av den eldste overflaten på Torvet og Kongens gate som krysser Torvet. Dette ser ut til å ha bestått av ett grovt dekke av stein i variende størrelse opp til knyttneve størrelse. Dekket ser ikke ut til å ha blitt lagt, men bærer mer preg av å være en overflate som har blitt tråkket og kjørt på. Steinen i laget ser ut til å være elve- eller strandgrus ettersom steinene er vannrullet. Det er ikke noe innslag av skjell i grusen, så grusen er mest sannsynlig hentet fra elven. Steinene er dekket av ett fint lag av silt, og liggende på og mellom steinene i dekket er det enkelte keramikkbiter. Alle keramikkbitene er små fragmenter og det er slik sannsynlig at de er rester av keramikk som har blitt tråkket på og sparket utover.

Liggende direkte over dette dekket ligger det et lag av nesten ren grå sand. Sanden inneholder få funn, men enkelte jernfragmenter, beinbiter, krittpiper, glass- og keramikkskår dukker opp. Materialet fra sanden stammer fra 1600-tallet og opp mot slutten av 1700-tallet.

Nebb fra fugleskjelett

Nebb fra fugleskjelett

Innad i sanden har det dukket det opp flere flekker og lag med mørkere organisk masse med mye funn, spesielt har det vært mye dyrebein og østerskall. Det er derfor åpenbart at disse lagene bestod av søppel som var spredd utover på Torvet. Keramikken i disse lagene var hovedsakelig i bruk i perioden 1700-1800. Dette tyder på at man i disse hundre årene ikke har hatt en skikkelig dekke på Torvet, og at man heller har lagt over nye sandlag når det har blitt for ille og mye søppel på Torvet. Enkelte av beinstykkene er store bein som kjever og lårbein så det er ikke bare små beinstykker som er dumpet. To skjeletter av høner ser ut til å være kastet på Torvet som kadaver for så å ligge der å råtne. Klagene fra 1700-tallet om at det var umulig å krysse Torvet på grunn av all søpla som var kastet utover ser altså ut til å være basert på virkeligheten.

I sandlagene har vi avdekket relativt store mengder keramikk og dyrebein, men det har også dukket opp andre funn som kan være mistet og trampet ned i sanden. Disse funnene består for det meste av småting som har vært en del av frisyren eller klærne. Knapper, knappenåler og småmynt utgjør den største funngruppen foruten de ubestemmelige jernbitene som nok har kommet dit med søpla. Men det har også dukket opp enkelte gjenstander som sakser, gafler, klinkekuler og blyplomber. Den siste og kanskje mest interessante hele gjenstanden fra gravingen er en papilott i pipeleire. Papilotter av denne typen var særlig i bruk på 1600-1700-tallet og ble brukt for å krølle håret til de ekstravagante frisyrene som var på moten i denne perioden.

Mye av keramikken som dukker opp er lokalprodusert, men det dukker også opp mer eksotiske varer. Foruten tysk, engelsk og nederlandsk produsert keramikk, finner vi også enkelte biter med keramikk fra middelhavslandene. Flere skår av italienske fat og portugisiske oppbevaringskrukker, samt de mest eksotiske funnene hittil kinesisk og japansk porselen.

Brosteinsdekket fra 1884 detalj

Brosteinsdekket fra 1884 detalj

Over sandlagene lå det ett tykt lag av settsand med ett fint lagt brosteinsdekke over. I dekket var det to pent lagte renner som gikk øst-vest ut mot Munkegaten, på bilder fra 1800-tallet ser vi at det er her hestedrosjene står. Rennesteinene kan sånn sett være lagt for å kunne kvitte seg med hestemøkka.

Brosteinsdekket fra 1884

Brosteinsdekket fra 1884

Vi var lenge usikre på når dekket var lagt, det ble foreslått at det kunne være lagt i forbindelse med kroningen av kong Oscar II i 1870. To mynter preget for kong Oscar II som ble funnet i lagene under brosteinsdekket bekreftet at dette ikke kunne være tilfelle. Et besøk på biblioteket og de kommunale forhandlingene gjorde det klart at kommunen i 1884 bekostet legging av brostein på den nordøstre kvadranten til en utgift av 6200 kroner. Etter dette virker brosteinen å ha blitt liggende frem til etableringen av soluret i 1930. Mellom brosteinene ble det funnet tre mynter, to fra tidlig 1900-tall og en fra slutten av 1800-tallet, den yngste av myntene var fra 1914 så brosteinen må ha vært synlig da. Når brosteinsdekket tilslutt ble tildekket ble det først lagt betong i søkkene i dekket før man la et dekke av grus og tilslutt la asfalt. Etter 1930 har store deler av de eldre lagene på Torvet ligget hermetisk lukket med unntak av en renovering av asfalten, gateløpet i Kongens gate og soluret dette gjør at vi har relativt store områder med eldre lag igjen å grave. Så følg med fremover mens vi graver oss ned i perioden fra før 1681!

Advertisements
Dette innlegget ble publisert i archaeology, arkeologi, Arkeologi på Torvet, keramikk, Trondheim og merket med , , , , , , , , , , , , , , , . Bokmerk permalenken.

Ett svar til Torvet i Trondheim 1700-1930

  1. Tilbaketråkk: På sporet av 1600-tallets håndverkere på Torvet i Trondheim | NIKUs arkeologiblogg

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s