Vinterlig sommerfunn i Middelalderbyen Oslo


Under utgravningene  på Follobaneprosjektet dukket det nylig opp en liten jerngjenstand : en isbrodd til å feste under skoen. Her skal vi kort redegjøre for hvorfor det kan ha vært bruk for slike i Oslo i middelalderen. (Vi tillater oss en snartur innom sagaene også.)

IMG_0292

Under de utgravningene på Follobaneprosjektet i Middelalderbyen Oslo har vi ofte sett hvordan både gateløp og gårdsplasser gradvis har blitt dekket av avfall. På sammen måte som plankeveier over myrer i dag, har trebrolegninger sakte forsvunnet i møkk, kvist og huggflis, og etterhvert blitt erstattet av nye legg med trebord. Drenering må ha vært et enormt problem, og det er vanskelig å forestille seg forholdene – ikke minst lukten! – i byen etter et langvarig regnvær.

 

Del av trebrolegning omgitt av tykke lag med huggflis og nedbrutt organisk materiale. (Utgravd høsten 2014)

Del av trebrolegning omgitt av tykke lag med huggflis og nedbrutt organisk materiale. (Utgravd høsten 2014)

Også fra sagaene hører vi om dette: Håkon Håkonsson og birkebeinerne angrep hertug Skule og hans fraksjon, vårbelgene, i Oslo i påsken i 1240. Fortellingen er basert på øyevitneskildringer. På et kritisk tidspunkt står kong Håkon nærmest ansikt til ansikt med hertug Skule, men han har bare 20 av birkebeinerne med seg. Dette skjer nordøst for dagens bispegård, som er bygget på intakte rester av Korsbrødregården.

«Da kong Håkon kom øverst opp i Geilene [i dagens Egedesgate] bent imot korsbrødrenes gårder, var hertugen der til hest og mange mann med ham. Da de møttes, ble det en stans, før det bar i hop med dem. Birkebeinerne stod i en myr litt lenger nede. Men vårbelgene var oppe på broen og stretet, og der var det noe tørrere. […] Gud viste da kongen den miskunn at ingen av dem søkte mot ham. For hvis noen av dem hadde gjort det, ville det snart ha vært ute med ham og de menn som var med ham.»

Fiendenes nøling redder altså Håkon Håkonsson fra å bli drept i en «myr» i utkanten av bysentrum, mens hertugen har en strategisk fordel av å stå på gata (stretet), som er «noe tørrere».

Om vinteren knapt kan føret knapt ha vært mye bedre, selv om lukta sannsynligvis var noe redusert. Slitte treflater delvis dekket av møkk og søle frøs til is og må ha blitt såpeglatte. Man kunne selvfølgelig strø med kvist, granbar eller flis, men dette førte igjen til at møkklagene bygde seg videre opp.

 IMG_0289

Glatt vinterføre er imidlertid ikke bare begrenset til byer, og allerede i vikingtiden begynte folk å bruke jernbrodder under både sko og hestehover. Slike brodder er det tidligere funnet en håndfull av i Oslo, men inntil nå ingen i utgravningene på Follobaneprosjektet. Broddene er typisk formet som tre- (av og til fire-) armede stjerner med spissene bøyd ned; de ble surret fast til skoene med et lærstykke som mellomlegg. Isbrodden vi har funnet er en relativt liten utgave med én spesielt kort arm og med den ene spissen tilsynelatende bøyd opp.

Isbrodden ble funnet i en profilvegg i utgravningsområdet nord for Bispegata, bare to meter fra funnstedet til en årelatingsbile, som vi har skrevet om tidligere (https://nikuarkeologi.wordpress.com/2015/07/02/primitiv-legekunst-i-oslo/). Plasseringen av funnene i lagene som er synlige i profilet viser oss at de to funnene er omtrent samtidige, med en datering til perioden 1450-1550. Denne perioden har vi ellers svært få funn fra så langt i utgravningene. En mer presis datering, og mer informasjon om hva som fantes i området av eventuelle bygninger, gatedekker eller avfallslag, får vi i løpet av etter sommeren. Og det dukker også helt sikkert opp flere spennende funn!

Skrevet av Håvard Hegdal

 

Advertisements
Dette innlegget ble publisert i arkeologi, Gamlebyen i Oslo, isbrodd. Bokmerk permalenken.

3 svar til Vinterlig sommerfunn i Middelalderbyen Oslo

  1. Meget spennende kartlegging som foregår i Gamlebyen i Oslo. Men, utfordringene står også i kø. Jeg tenker da spesielt på Kannikegården el. Korsbrødregården som den også kalles. Beliggenheten av denne er totalt oversett hos Schia (1991), og den er ikke anført på hans kart over Oslo ca. 1300. Jeg skvatt derfor litt da jeg leste epistelen over: «Dette skjer nordøst for dagens bispegård, som er bygget på intakte rester av Korsbrødregården». Da blir spørsmålet: Er det tilkommet noen ny viten de senere årene om beliggenheten til Kannikegården i Oslo ?
    mvh
    J.M.Setsaas

    Lik

    • egilbauer sier:

      Hei, Johan Marius! Det er, såvidt jeg kjenner til, ikke tilkommet ny arkeologisk informasjon om Korsbrødregårdens beliggenhet. Setningen i bloggen er kun basert på det som står i Håkon Håkonssons saga om at Korsbrødregården lå øverst i Geilene. Dersom man setter lit til dette, står jo spørsmålet fremdeles åpent om Korsbrødregården lå vegg i vegg med Olavsklosteret eller lenger nordøst, i området ved Gamlebyen skole.

      Lik

      • Hei igjen. Tror du er inne på noen banebrytende tanker her, fordi det er all grunn til å sette lit til teksten i HH`s saga. Dessuten nevner den samme teksten at Korbrødregården lå inntil Predikebrødrenes gård (klosteret), samt at det mellom Olavskirken og Korsbrødregården kun var en sterk skigard og ingen steinmur (på denne tiden). Derimot fremkommer det tydelig i diplomatariet (DN) at Kannikegården i Oslo på 1300-tallet hadde mur og port. Kannikegårdene ved bispesetene i Norge i middelalderen var mao lukkede annlegg, på lik linje med bispeborgene.
        Dessuten må nødvendigvis Kannikegården i Oslo ha ligget tett inntill domkirken (St. Hallvards domkirke), og det gir oss derfor ikke mange alternativer. Dersom Olavsklosterets plassering er uomtvistelig, så gjennstår egentlig kun kvadraten nord for Bispeborgen, altså vest for klosteret, som stedet hvor Kannikegården kan ha ligget. Kirkegården til domkirken opptok vel det meste av området sør for domkirken skulle jeg tro.

        Lik

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s