Hva arkeologene fant under Munkegata i Trondheim


Kart som viser undersøkelsens beliggenhet i Trondheim og inngrepene i gateløpet.

Kart som viser undersøkelsens beliggenhet i Trondheim og inngrepene i gateløpet.

I løpet av helgen 10-12 juli gjennomførte Trondheim Kommune en rekke gravearbeider i nordre del av Munkegata. Det ble gravd for oppsetting av nye gatelys, sanntidssystem for busstrafikken og fremføring av fjernvarme. Som vanlig når det graves i bygrunnen ble arbeidene overvåket av arkeologer fra NIKU. Munkegata ble lagt ut som følge av Cicignons omregulering av byen etter bybrannen i 1681. Dette har ført til at det som før 1681 var byens åkre og utkantområde har blitt liggende under gateløpet. Fra skriftlige kilder og de tidligste kartene over Trondheim vet vi at området Munkegata går igjennom lå i utkanten av byen og var områdene borgerne hadde sine åkre, hager og løkker. Den nordre delen av Munkegata var før bybrannen i 1681 Oluf Christopheresn Tønders løkke, tidligere pa 1600-tallet hadde den tilhørt sogneprest Jørgen Schjeldrup. Det at de har blitt liggende under gaten har gjort at de ikke har blitt forstyrret av utbygging i like stor grad som resten av bygrunnen hvor det er gravd for kjellere under mange hus. Dette er det samme situasjonen som man har på Torvet hvor deler av den senmiddelalderske og etterreformatoriske byen har blitt forseglet og beskyttet av å bli liggende under den offentlige plassen.

Munkegata med stiftsgården fra ca 1880-1890.

Munkegata med stiftsgården fra ca 1880-1890.

Munkegata under oppgravingen av kabelgrøften. Bildet er tatt fra omtrent samme sted som bildet fra 1880-1890

Munkegata under oppgravingen av kabelgrøften. Bildet er tatt fra omtrent samme sted som bildet fra 1880-1890

Langs hele grøftens lengde så man rester av den eldste Munkegata. Den eldste gaten hadde ikke noe form for dekke og gateløpet fremstår som lag med kompakt hardstampet grå sand med mye fragmenter av keramikk. I den nordlige delen av Munkegata gikk grøften gjennom tykke lag av mørk brun sand med mye rester av organiske materiale, bein og keramikk. Keramikken ser ut til å stamme fra 1500- og 1600-tallet. Dette passer bra med at det kan være avfall som er dumpet på marken for å forbedre jordsmonnet.

Lenger sør i grøften kom man ned til den sterile undergrunnen. I Trondheim er den sterile undergrunnen elveavsatt sand og grus som har blitt liggende igjen etter hvert som Nidelven har buktet seg gjennom området.

Plogspor under dyrkingslaget nord i Munkegata.

Plogspor under dyrkingslaget nord i Munkegata.

Staurhull og eldre grøft under dyrkningslaget i Munkegata.

Staurhull og eldre grøft under dyrkningslaget i Munkegata.

 

 

Sanden er lys gul og slik blir spor etter menneskelig aktivitet som har blandet sanden med kull og annet avfall lett synlig når man renser opp overflaten. Et par steder gikk undergrunnen såpass høyt at vi kunne rense opp bunnen på grøfta og se etter strukturer som var gravd ned i den. I tillegg til nyere og eldre grøfter dukket det opp en del staurhull og plogspor som nok stammer fra tiden før 1681. Prøver fra enkelte av disse vil bli sendt inn til datering.

Det er ikke kjent noe middelaldersk bebyggelse i området ved Munkegata, men i forbindelse med graving for fjernvarme i Fjordgata like nord for Munkegata ble det funnet flere bebyggelsesrester som kan tyde på en viss bebyggelse i området i senmiddelalderen. Det ble også funnet områder med bevarte åkerlag eller dyrkingslag som ble datert til tidlig middelalder.

Både i Olav Tryggvasons gate og i Munkegata sør for Dronningens gate er det påvist spor etter jordbruk og bosettning fra tidlig middelalder. I området ved Torvet er det funnet flere spor etter forhistorisk aktivitet og det er ikke umulig at bruken av nordre del av Munkegata går tilbake til vikingetiden. Det blir slik spennende å se hvilke dateringer sporene etter dyrkingen i området får!

Gaten under gjenfylling av grøftene. I bakgrunnen Torget med statuen av Olav Ttryggvason og Nidarosdomen i enden av Munkegata.

Gaten under gjenfylling av grøftene. I bakgrunnen Torget med statuen av Olav Ttryggvason og Nidarosdomen i enden av Munkegata.

Advertisements
Dette innlegget ble publisert i archaeology, arkeologi, dyrkningslag, Trondheim og merket med , , , , , , , , , . Bokmerk permalenken.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s