En nøkkel fra Follobanegravingen


Nøkkelen like etter at den ble funnet.

Nøkkelen like etter at den ble funnet. Foto NIKU

Under utgravingen på Follobanen ble det nylig funnet en nøkkel. Nøkler er en gjenstandstype vi alle kjenner til og har et forhold til. Om den er mistet eller kastet kan man ikke vite sikkert. Om den er et tap så kan vi vel alle relatere til frustrasjonen som eieren av nøkkelen følte når han eller hun oppdaget at den var borte. Hvor ofte har man ikke stukket hånda i lomma for å fiske frem nøkkelen til døra man står foran bare for å merke at lomma er tom? Dette er nok ikke bare et nåtidig frustrasjon, men noe som knytter oss sammen overalt hvor og når man har brukt lås og nøkler.

I området hvor nøkkelen ble funnet ble det også funnet gangjern, hengsler, stabler og en låsefjær. Disse er funnet på begge sider av det som virker å ha vært en veggstokk så det er sannsynlig at de stammer fra en brent dør. Nøkkelen kan altså ha gått tapt i forbindelse med brannen. Størrelsen på nøkkelen som ble funnet, hele 13,5 cm, tilsier at den har hørt til en litt større lås. Dette kan ha vært en lås som har sittet på en dør eller i en kiste.

Nøkkelen sett nedenfra med tennene lett synlig

Nøkkelen sett nedenfra med tennene lett synlig. Foto NIKU

Nøkkelen sett fra siden

Nøkkelen sett fra siden. Foto NIKU.

Nøkkelen sett fra siden, her ser man tydelig hvordan den er tildannet.

Nøkkelen sett fra siden, her ser man tydelig hvordan den er tildannet. Foto NIKU

Nøkkelen har en hul stamme og to «tenner» ytterst på skjegget som er bøyd i 90 graders vinkel fra dette. Skjegget ser ut til å være litt vridd i forhold til håndtaket, dette er en detalj som man kjenner fra flere tidlig-middelalderske nøkler. Skjegget og stammen er nok smidd ved å rulle en flat jernbit sammen slik at man får ett rør. I baksiden av låsen som nøkkelen har tilhørt har det vært en bolt som passet inn i den hule stammen. Denne bolten har hatt en dobbel funksjon, den har holdt nøkkelen stabil i låsen mens den ble vridd rundt. Samtidig sørget den også for at låsen ble vanskeligere å dirke opp og at man bare kunne bruke hule nøkler. Låsefjæren som ble funnet er av en type som har to fliker som må presses opp, eller inn, for at man skal kunne bevege slåen og åpne låsen. De to tennene på nøkkelen er der for å presse opp disse flikene. For å gjøre låsen enda sikrere kunne man legge inn en metall- eller treplate med to hull i som tennene på nøkkelen måtte gå gjennom. Slik ble det veldig mye vanskeligere å dirke opp låsen.

Med bakgrunn i de funn som er gjort under utgravninger i middelalderbyer i Skandinavia og Europa kan man danne seg en oversikt over når de forskjellige typene av lås og nøkler opptrer i middelalderen. Denne typen nøkler med hult skaft og tenner på skjegget er funnet i mange middelalderbyer. I Lund i Sverige er denne typen kjent fra 1000-tallet. I Trondheim er de vanlige i perioden 1050-1200, og i Bergensområdet er de kun funnet i kontekster fra yngre jernalder (600-1000 e.kr). Typen er også vanlig på de britiske øyer hvor de som oftest stammer fra kontekster fra 900-1100-tall og i funn fra Novgorod i Russland hvor de opptrer i perioden 1000-1200-tallet.

To små nøkler med tenner i vinkel på skjegget og fortsettelse på stammen under skjegget. Begge nøklene stammer fra Folkebibliotekstomta i Trondheim og er funnet i lag som kan dateres til 1050-1100.

To små nøkler med tenner i vinkel på skjegget og fortsettelse på stammen under skjegget. Begge nøklene stammer fra Folkebibliotekstomta i Trondheim og er funnet i lag som kan dateres til 1050-1100.

Nøkler med tenner i vinkel på skjegget er blant de tidligste som dukker opp i Norden. De fleste av de eldste nøklene man kjenner er relativt små og har nok hørt til de boksformede hengelåsene man kjenner fra jernalderen eller gått til små skrin eller kister. Disse nøklene forekommer i to former: én med hul stamme, som den fra Follobanen, og én med en fortsettelse av stammen under skjegget. Denne fortsettelsen av stammen har gått inn i ett hull i baksiden og låsen og stabilisert nøkkelen på samme måten som bolten gjorde for de med hul stamme.

Basert på dateringer fra andre gravinger kan vi altså anta at nøkkelen kanskje er opp mot tusen år gammel.  Nøkkelen fra Follobaneutgravningen er et kjempeflott og ikke minst spennende funn av en hverdagsgjenstand fra 1000 år tilbake i tid – en gjenstandstype som vi alle fortsatt omgås den dag i dag.

Advertisements
Dette innlegget ble publisert i arkeologi, Gamlebyen i Oslo og merket med , , , , , . Bokmerk permalenken.

Ett svar til En nøkkel fra Follobanegravingen

  1. Dag-Ivar Rognerød sier:

    Etter nordboernes 500 årige eksistens på Grønland ble det også funnet en nøkkel, og gjort av hvalbein. Den hørte antakelig til presteboligen, da den ble funnet ved den lille kirken i Vatnahverfi, ikke så langt fra bispesetet ved Gardar. Det er nærliggende å tenke seg at kirkeskatt med tiende ble låst ned med denne sjeldne nøkkelen.

    Lik

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s