Nytt fra Skiens middelalderhavn


På senhøsten 2014 (27.10-24.11) kom det igang en spennende og overraskende utgravning i Skien. I bakgården til Thon hotell Høyers skulle det graves for å bygge en ny heis. Før arbeidet startet var det antatt at det var lite sannsynlig å finne middelalderlag i området. På grunn av planering etter flere bybranner regner man med at det kun er få gjenværende lommer med middelalderlag i Skien. Den aktuelle bakgården ligger inneklemt mellom en fjellvegg og områder bebygd i moderne tid. Antagelsen om at alt av middelalder var fjernet fra området ble gjort grundig til skamme da gravingen begynte under oppsyn av en arkeolog fra NIKU. Det ble påvist mer en 1,40 meter med kulturlag, og etter utgravningen sto vi igjen med 22 lag med hele 178 funnummer og 3 strukturer.

niku_ark_ 327634

Utgravningen bød på en rekke praktiske utfordringer.

Utgravningen kom igang sent på året, og støtte på mange utfordringer. Feltet var lite, 2,8 m x 4,2 m, og  ble gravd ned til 3,5 meters dybde. At utgravningen ble så dyp og trang, medførte en del utfordringer i form av sikring av feltet, for å forhindre ras og skape et mest mulig effektivt og sikkert arbeidsmiljø. I tillegg måtte arkeologene kjempe med daglige oversvømmmelser og lag med  parafinlekkasjer. Med vinteren og frosten rett rundt hjørnet ble dette en ekstra utfordrende graving. Heldigvis betalte dette seg i form av viktig ny kunnskap om havneområdet i middelalderbyen Skien.

niku_ark_ 327761

Avdekkede rester av fundamentkasse.

Resultatene fra utgravningen ble delt i 6 faser, hvor fase 1 er den eldste. I denne fasen finner vi spor etter en fundamentkasse, som sannsynligvis har vært en del av en brygge eller en sjøbod.  Dette indikerer at utgravningsområdet først ble tatt i bruk da arbeidet med ny bryggerekke/landutfylling startet. Utvidelsen av bryggeområdet indikerer indirekte at Skien får en mer permanent handelsbosetning. Tidligere undersøkelser har datert denne prosessen til 1300-tallet. Det ser dermed ut til at fase 1 viser til konstruksjonen av en del av et nytt havneområde for middelalderbyen Skien, hvor trolig flere nye fundamentkasser blir bygget og plassert ut i vannkanten langs Bryggevannets nordside.

20141212_133231

Rakke, fra riggen på en båt.

Landfyllingen fortsetter i fase 2 og 3 hvor fundamentkassen fylles opp av avfallsmasser.  I fase 3 begynner funnmengden også å gjøre seg bemerket. Kulturlagene var nå fulle av funn og spesielt lær forekommer hyppig, og da særlig såler og skofragmenter. Dette indikerer at det kan ha vært en skomaker i nærheten. Funnmengden i fase 3 gir dermed en indikasjon om en by i utvikling; med videre spesialisering og behov for forbedring av bryggeanlegget for byen. Dette korrelerer godt med at Skien begynner å vokse som en kaupang utover 1300-1400 tallet. Funnene viser indirekte til en framvekst av tettstedet Skien hvor spesialisthåndverk var viktig for å tjene befolkningen.

20141212_134557

En stor del av lærfunnene var rester etter sko.

Når man ser på gjenstandsfunnene samlet får man et ganske variert inntrykk. De fleste materialgruppene viser sannsynligvis ikke til en lokal spesialproduksjon, men heller husholdsavfall.  Unntaket er alle lærgjenstandene i fase 3-1. Hvor vi finner et stort antall lærfragmenter fra det relativt begrensede område som utgravningen består av. De fleste lærfragmentene viste seg å være deler av sko. Dette indikerer muligens at det har vært en skomaker i nærheten av utgravningsområdet i perioden av fase 3 til 1.  Noen av funnene styrker også tolkningen om at det ble funnet rester av et fundament for en sjøbod- eller brygge. Slike funn er rakken og tønnestaven fra fase 2, tønnelokk med bumerke fra fase 5 og steinsøkke fra de omrotete lagene i fase 6.

Den store aktiviteten som vi kan spore i fase 1, 2 og 3 avtar i fase 4, hvor vi finner rester etter to naturlig avsatte siltlag. Disse representerer muligens ett opphold i landfyllingen eller de kan representere en eller flere flomhendelser. Hvis vi antar at området har ligget ubrukt, kan det ha skjedd i den perioden hvor bryggefronten kan ha vært flyttet lenger ut i Bryggevannet.

20150115_130722

Vakkert dekorert tregjenstand

I utgravningsområdet fortsetter imidlertid landfyllingen i fase 5. I denne fasen dukker det opp relativt store mengder med avsagd trevirke som må sees i sammenheng med at vannsagene ble innført på 1500-tallet.  Dette vil bli bekreftet eller evt. avkreftet når resultatene fra 14C prøvene foreligger. Fase 5 representerer de siste middelalderlagene. Trelastindustrien kom for alvor i gang på andre halvdelen av 1400 tallet, med en ekspansjon ved innføring av vannsagen på 1500 tallet. Allerede på slutten av 1500-tallet hadde Skien blitt landets største trelastsentrum. På vestsiden av Bryggevannet lå sagbrukene nå tett i tett. Historiske kilder viser at havnen ble flyttet lenger sørover på grunn av at havnen til stadighet ble fylt opp med sagflis fra sagbrukene. Lag k105 er spesielt spennende siden det er det første laget som har rester etter tydelig sagd trevirke.

20141212_134016

Liten slire

Det som imidlertid mangler fra utgravningsmaterialet er toppen av bryggekonstruksjonen. Dette kan imidlertid ha blitt ødelagt i en av de mange bybrannene som rammet Skien, eller det kan ha blitt gjenbrukt et annet sted, etter hvert som bryggerekken ble flyttet sørover. Det som vi kan se fra materialet i utgravningsområdet er at området har blitt brukt videre som et deponeringssted for avfallsmasser i både fase 5 og 6. Denne  landfyllingen fortsetter videre inn i moderne tid. Fase 6 er tolket til å være moderne.

Tettstedet Skien vokste frem i løpet av 1000- og 1100-tallet og restene av middelalderbyen ligger i dag under Skiens sentrum som et automatisk fredet kulturminne. Bosetningen ved munningen av Skiensvassdraget har trolig allerede i vikingtid hatt betydning som omlastingssted for en viktig handelsvare, brynesteinen fra Eidsborg i øvre Telemark og senere tømmer. Den eldste bosetningen, muligens helt fra slutten av 900-tallet, lå på en strandterrasse som skrånet ned mot Bryggevannets nordre ende. Dessverre vet vi svært lite om middelalderbyen Skien. Derfor er alle muligheter for undersøkelser og dokumentasjon viktige og kulturminneverdien av funnene er derfor høy.

20141212_132449

Tønnelokk med bumerke

Thon Hotell Høyers og utgravningsområdet står i det som i middelalderen må ha vært en del av et havneområdet i Skien. Fra tidligere utgravninger og historiske kilder vet vi at vannkanten ved Bryggevannet ble utfylt allerede i middelalderen. Formålet med dette var todelt, for det første var det et stort behov for å forbedre bryggeområdet og for det andre var det behov for nytt land ettersom tettstedet Skien vokste frem. Begynnelsen på disse aktivitetene har vært datert til 1300 tallet. Det har blitt foreslått at denne ekspansjonen kan sees i sammenheng med det at Skien, som allerede var etablert som møteplass for transport og handel, for indre Telemark og resten av verden, fikk sine første privilegier i 1358 som en kaupang. Behovet for et bedre havneområde må da ha blitt markant større nå som det ble en stor framvekst i handel og transport av bryner fra Eidsborg i Vest-Telemark og etter hvert trelast.

Etter utgravningen i bakgården ved Thon Hotell Høyers sitter en igjen med mer konkrete bevis på at vannkanten av Bryggevannet ble fylt ut, for å skaffe nytt land og samtidig forbedre havneområdet. Vi kan også se at utgravningsområdet har vært dekket av vann, siden så mange av kulturlagene i faser 1-4 preges av det. Det ble fortsatt med landfyll i dette området etter at det ikke var lenger i bruk som brygge eller sjøbod fundament helt fram til moderne tid. Muligens kan vi sette en sammenheng mellom at bryggen her går ut av bruk og at havnen blir flyttet lenger sør på 1600 tallet. Forhåpentligvis kan resultatene fra 14C prøvene styrke den teorien. Med en utgravning som hadde vært over større areal kunne man kanskje ha fått et mer omfattende bilde av havneområdet i middelalderbyen Skien. Utgravningen gir oss uansett et bilde som er med på å styrke tidligere tolkninger av byens utvikling.

Utgravningene ble gjennomført av Brynhildur Baldursdottir (rapportansvarlig/feltleder I) og Tone Bergland (feltleder II/animalosteolog). Prosjektleder: Sunniva Halvorsen

Advertisements
Dette innlegget ble publisert i arkeologi. Bokmerk permalenken.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s