Middelalderske dyrkningslag i Thomas Angells gate


Under opparbeidelsen av gågate i Thomas Angells gate mellom Søndre og Nordre gate har det flere steder blitt avdekket fossile dyrkningslag. Fossile dyrkningslag er enkelt forklart gammel åker eller pløyejord som har blitt «fossilisert» gjennom at andre aktiviteter har avsatt nye lag over den gamle åkeren. Slik har den gamle åkerjorda blitt liggende beskyttet av de yngre lagene.

Dyrkningslag i Thomas Angells 2

Tykke dyrkningslag under moderne forstyrrelser

Dyrkningslag i Thomas Angells

Dyrkningslag bevart mellom og under rørgater

I Thomas Angells gate fremstår dyrkningslagene som grå jordblandede sandlag som ligger direkte på den sterile elvesanden som utgjør undergrunnsmassen på Nidarneset. Laget har blitt dannet gjennom at sanden har blitt pløyd opp og blandet med vegetasjonen som har vokst der og eventuelle tilførte masser fra byen som for eksempel gjødsel og avfall.

Dateringene fra bunnlagene tilsier at de stammer fra overgangen mellom 1000-1100-tallet (1024-1154 og 990-1154) altså fra de første 100 årene etter oppkomsten av kaupangen ved Nidelva. Fra andre gravinger i kvartalene nord og sør for Thomas Angells gate har man dateringer av dyrkningslag helt tilbake til 900-tallet. Ved utgravningen av branntomten i Nordre gate 11 ble det funnet rester av dyrkningslag og plogspor i undergrunnen. Kullprøver fra disse har blitt datert til år 1050-1200. Området har altså vært dyrket mark i tidlig middelalder.

Det finnes også andre funn fra tidlig middelalder i området. Under gravearbeid ved det gamle Posthuset, Dronningens gate 10 ble det 4. september 1950 funnet en større sølvskatt. Skatten bestod av hakkesølv, flere sølvkors og rundt 1000 sølvmynter som var gravd ned i en beholder av never. De yngste myntene i funnet er preget rundt år 1035, så skatten må være gravd ned en gang etter denne tida (Risvaag 2006 side 128-129) . Det er svært usikkert hva slags miljø skatten har blitt gravd ned i. Tidligere har det blitt oppfattet som en skatt gjemt unna i strandsonen, men fra undersøkelser av andre steder hvor det er gjort skattefunn har man sett at de fleste skatter blir gravd ned i tilknytning til bebyggelse.

Dyrkningslagene i seg selv virker kanskje ikke så veldig spennende i annen grad enn at de viser at det har vært åkerbruk i området. Det som gjør dem mer spennende er all informasjonen man kan få fra forskjellige analyser av massen i disse gamle åkrene! Samler man dateringer fra disse lagene kan man forsøke å se åkrene både i større områder og over tid. Slik kan man danne seg et større bilde av bruken av Nidarneset i perioden før den urbane ekspansjonen.

Ardspor og staurhull Thomas Angells

Ard/plogspor og staurhull i undergrunnen under dyrkningslaget.

Lagene inneholder også ofte pollen og frø fra plantene som vokste i åkeren og området rundt. Gjennom analyser av de botaniske levningene i dyrkningslagene kan man si noe om hva som ble dyrket og hvordan vegetasjonen i området så ut. Ettersom vegetasjonen påvirkes av menneskelig bruk, kan man kanskje indirekte si noe om hva slags aktiviteter som har pågått. Enkelte vekster vokser for eksempel nesten utelukkende på steder der man holder dyr og gjennom å påvise slike kan man anta at det har vært gressende dyr i området.

Middelaldersk hestesko fra Thomas Angells

Liten hestesko av middelaldersk type med bølget kant

Dyrkningslagene inneholder ofte også gjenstander som enten er kastet/mistet i åkeren eller pløyd opp fra eldre kontekster. Gjennom å gå over dyrkningslagene med metalldetektor kan man få plukket opp de av disse gjenstandene som er av metall uten at man håndgraver hele laget. Fra dyrkingslaget i Thomas Angells har det vært svært få gjenstandsfunn, men blant de gjenstandene som kan bestemmes er det en hestesko av middelaldertype  og et skår av tysk proto-steingods fra 1200-1300-tallet.

I Thomas Angells gate har lagene som ligger stratigrafisk over dyrkningslaget blitt datert ut fra keramikkfunn og ser ut til å stamme fra andre halvdel av 1600-tallet. Dette kan tyde på at man har hatt åkerbruk i denne delen av byen i opptil 600 år. Ifølge de skriftlige kildene man har fra 1600-tallet, så er det kjent at det lå flere frukthager i dette området. Det er også i starten av 1600-tallet man drenerer Vaterlandet (våtområdet nord for Stiftsgården) slik at man kan legge ut tomter og bebygge området.

Advertisements
Dette innlegget ble publisert i arkeologi, dyrkningslag, Trondheim. Bokmerk permalenken.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s