En 1700-talls latrine i Thomas Angells gate


Profil av latrinen som ble funnet. Foto Julian P. Cadamarteri, NIKU

Profil av latrinen som ble funnet. Foto Julian P. Cadamarteri, NIKU

I Thomas Angells gate ble det under nedsettelse av en vannkum funnet rester av en latrine. Latrinen er en minst 1,5 m dyp treforet nedgravning, i snittet ser man tydelig at de har gravd ett konisk hull, som så er rettet opp med å sette ned planker og gjenfylle hullet på yttersiden av disse. Den nederste halvmeteren var fylt med 1700-tallets menneskers etterlatenskaper, eller som man sier på godt trøndersk; «Mainnjskit». Over dette var det ett tykt kulllag som kanskje stammer fra en av bybrannene. Over dette igjen er det ett lag med sand og grus som ser ut til å stamme fra igjenfyllingen av latrinen. Ut fra keramikken som ble funnet i bunnen ser det ut til at latrinen var i bruk fra midten av 1700-tallet.

Inngrepene i Thomas Angells gate med reguleringskartet fra 1841 overlagt. Kartgrunnlag: Statens kartverk, Geovekst, 2014

Inngrepene i Thomas Angells gate med reguleringskartet fra 1841 overlagt. Kartgrunnlag: Statens kartverk, Geovekst, 2014

At det skal dukke opp en latrine midt i gaten virker kanskje som litt underlig, men det har sin naturlige forklaring. Thomas Angells gate gikk tidligere ikke snorrett slik den gjør i dag, tidligere hadde den en knekk og het Skomagerveiten. Etter bybrannene i 1841 ble gaten rettet opp slik at den nå går rett mellom Nordre og Søndre gate. Dette gjør at det er 16-1800-tallets bakgårder og uthus man finner når man graver i Thomas Angells gate mellom Nordre og Søndre. Før omreguleringen i 1841 vet man at eierne på de forskjellige bygårdene var skreddere, murmestere, glassmestre og skomakere for å nevne noen (se kart under) . Realskolen hadde en hage i det som i dag er Thomas Angells gate 1-9, og fra andre kilder ser man at tidligere beboere i Skomagerveiten omtales som skoleholdersker. Det er derfor ikke usannsynlig at realskolen hadde tilhold i byggninger i området.

Reguleringsplanen fra 1841 med eierforholdene.

Reguleringsplanen fra 1841 med eierforholdene.

Det at man kjenner eiendomsforholdene før omreguleringa gjør at man ved hjelp av pantebøker, og andre skriftlige kilder, kan arbeide seg bakover i tid. Slik kan man få oversikten over hvem som har bodd på eiendommene og hvilke aktiviteter som kan ha foregått der. Fra undersøkelsene av de bevarte kulturlagene har vi funnet rester av groper med læravfall og bark. Dette kan være avfall fra skomakervirksomhet eller garving i forbindelse med dette, noe vi vet at mange av beboerne drev med. Ett annet eksempel er at det ved kum 1, i en gjenfylt kjeller i gaten utenfor Thomas Angells gate 16, ble funnet veldig mye glassavfall. Ser man på reguleringskartet fra 1841, så er dette eiendom nummer tre. Eieren av denne er oppgitt som «Glassmester Gröntvedt», kanskje er det Gröntvedts kjeller vi fant?

 

 

Advertisements
Dette innlegget ble publisert i archaeology, arkeologi, Trondheim og merket med , , , . Bokmerk permalenken.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s