Kleberkar fra Bergen


I mai 2014 utførte NIKU sitt Bergenskontor en etterundersøkelse i Bergen katedralskole (Kong Oscars gate 36). Her var det allerede foretatt noen gravearbeid i forbindelse med tiltak for å støtte opp svekkede takkonstruksjoner. Deler av bygningen er utsatt for alvorlige setningsutvikling og sprekkdannelse. Det ble gravd to mindre prøvehull, som viste at middelalderske kulturlag ligger bare 55-60 cm under jordoverflaten i dette området. Lagene kan muligens settes i sammenheng med det middelalderske fransiskanerklosteret, som lå på sørsiden av Domkirken.

Blant funnene var et flott randskår med ørehank fra et kleberkar (tilhørende type A i henhold til Lossius sin typologi). Dette ble funnet i en intakt kontekst på en dybde av ca. 65 cm.

Kleberkar, foto: NIKU

Kleberkar, foto: NIKU

Kleberkar er laget av bergarten kleber. Da det er en myk bergart kan den formes med kniv, og den tåler stor varme eksempelvis ved matlaging. Kleberstein finnes fra mange steinbrudd rundt om i Norge, og var vanlig både i yngre jernalder og middelalder. Dateringen av slike kar er ikke alltid like lett, men ut fra funnets kontekst kan vi denne gangen med sikkerhet si at karet er fra middelalderen. I tillegg til å dominere framfor kar alternativt laget i keramikk, var de, i sammen med kvernstein og bryner, en av de viktigste eksportvarene ut fra Norge i yngre jernalder og middelalder.

Det skal videre utføres en god del arbeid i og ved katedralskolen, både grøfting og boring, og da er det bra håp om å kunne rapportere flere spennende funn senere på året.

NIKU/Bergen

Advertisements
Dette innlegget ble publisert i archaeology, arkeologi, Bergen. Bokmerk permalenken.

Ett svar til Kleberkar fra Bergen

  1. Dag-Ivar Rognerød sier:

    Akkurat hjemkommet fra Grønland etter besøk til noen av de kjente nordboersteder, var dette en interessant nyhet fra Norge! Ved biskopssetet Gardar var det klebersteinsbrudd på noen øyer innerst i Einarsfjord, med meget god kleber, som i stor grad ble brukt til å lage oljelamper og ornamenter til kirken. Men ikke et eneste av disse ornamenter var å se på ruintomta. Disse oljelamper var nok litt av hemmeligheten ved å holde ut vinterstid for våre forfedre i sine stein- og torvbygde boliger!
    Trist å se er hvor dårlig holdt det gamle biskopssetet i Gardar ligger, nedsunket i vegetasjon og med tydelig tap av steinmateriale også etter at Poul Nørlund var der og gravde sist i 1926; det framgår faktisk av enkel fotodokumentasjon; det hellelagte området mellom bispeboligen og kirken lar seg ikke lenger påvise, og må ha blitt fjernet til annet lokalt formål.

    Turen går for Fritt Ords regning og handler om dagens identitetsforhold på bakgrunn av Norgesveldets skjulte tilganger. I dag kan vi lære omtrent alt om romernes hærveier, bademosaikk og stormannspalasser på History Channel, mens om Norgesveldets irrganger som Europas største statsystem i geografisk utbredelse, er det det ingen som forteller oss noe verken i bøker eller i TV-serier! How come? Det er ganske merkelig, ikke sant?!! Pussig nok framstår Grønland i dag som et kombinert islandsk-dansk prosjekt, der islendigene står for det nyeste og mest oppfinnsomme. Men hvor er det norske nærværet og investeringene, eller arkeologene; hvor er Riksantikvaren med en strategi for felles EØS-prosjekter?

    Lik

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s