Moderne avfallsgroper og gammel stein i Munkegata


I forbindelse med flyttingen av busstrafikken fra Munkegaten til Prinsens gate i Trondheim har det blitt satt i gang større rehabiliteringsarbeider i Munkegaten mellom Torvet og Dronningensgate. NIKU følger disse arbeidene for å kunne dokumentere og si noe om kulturlagenes oppbygning i denne delen av Trondheim.

Arkeolog Anna Petersén måler inn kulturlagene. I bakgrunnen Torvet med statuen av Olav Tryggvason og Nidarosdomen. Til venstre i bildet fasaden på Stiftsgården

Arkeolog Anna Petersén måler inn kulturlagene. I bakgrunnen Torvet med statuen av Olav Tryggvason og Nidarosdomen. Til venstre i bildet fasaden på Stiftsgården. Foto: Julian P. Cadamarteri, NIKU

Kart som viser feltenes plassering i Trondheim og i Munkegaten

Kart som viser feltenes plassering i Trondheim og i Munkegaten. Kartgrunnlag: Statens kartverk, Geovekst, 2014

I middelalderen lå området fra dagens Munkegate og videre vestover i utkanten av bebyggelsen som var konsentrert mot Nidelven. Man vet ikke sikkert hva slags aktiviteter som foregikk i området utenfor bebyggelsen, men fra tidligere undersøkelser vet man at det har vært en del åkerdrift.

Til nå har vi åpnet to mindre felt rett foran Stiftsgården, hvor det skal settes ned nye kummer på vestsiden av Munkegaten . Mesteparten av disse feltene har vært forstyrret av moderne groper og grøfter, men også i disse kan det dukke opp eldre funn. En av grøftene som ble avdekket var delvis fylt med rivningsmasser, deriblant endel fragmenter og biter at tilhogde grønnstein og kleberstein fra middelalderske bygninger.

Blant steinfragmentene som dukket opp var det en større forvitret stein i to deler, når vi fikk denne opp av gropa så vi at dette var mer enn en vanlig bygningsstein. Steinen er en profilert sokkelstein som ville ha ligget nederst i en kirkevegg. Den har en tydelig huggeflate på toppen fulgt av en profillist og så en større vulst. Lignende stein har man i deler av Vår Frues kirke og Nidarosdomen. Steinarten som er brukt er grønnstein, dette  gjør at man kan anta at steinen stammer fra ett kirkebygg oppført på 1000-1100-tallet, da man etter hvert gikk over til å bruke kleberstein senere i middelalderen.

Profilert sokkel i grønnstein. Foto; NIKU

Profilert sokkel i grønnstein. Foto: Julian P. Cadamarteri, NIKU

Sokkelstein i koret på Vår Frues kirke. Foto; NIKU

Sokkelstein i koret på Vår Frues kirke. Foto: Julian P. Cadamarteri, NIKU

Ett «steinkast» sørover fra funnstedet for disse steinene fant man i forbindelse med en forundersøkelse av torvet en annen stein som også stammer fra en av Trondheims middelalderkirker. Også denne stammet fra en stor avfallsgrop med rivningsmasser fra 1800-tallet. Det at man finner middelalderstein i mer moderne kontekster rundt omkring i bygrunnen er ikke uvanlig.

Flere av kirkene i Trondheim ble stående som ruiner etter reformasjonen, og disse ble brukt som regelrette steinbrudd av byens borgere. At man har gjenbrukt middelalderstein er jo naturlig med tanke på arbeidet som er lagt ned i å forme disse steinene og mangelen på stein i grunnen på Nidarneset. Disse restene av middelalderske steinbygg har så i sin tur havnet i avfallsgropene etterhvert som byen vokste, og murene de var gjenbrukt i ble skiftet ut.

Advertisements
Dette innlegget ble publisert i archaeology, arkeologi, kulturlagsovervåkning, Trondheim og merket med , , , , , , . Bokmerk permalenken.

2 svar til Moderne avfallsgroper og gammel stein i Munkegata

  1. I 2007 ble det meldt i aviser om utgravinger av en kjeller med rester etter Kong Sverres tårn. Er dette kjente saker og tilgjengelig i dag evt etter avtale? Gjelder et formidlingsprosjekt om norsk middelalder. Dag-Ivar Rognerød

    Lik

    • Julian P. Cadamarteri sier:

      Hei! Det er ikke skrevet noe annet enn en rapport om funnet og denne er ikke ferdig digitalisert enda desverre. Arkeologen som ledet utgravningen var Chris McLees (chris.mclees@niku.no). Om du tar kontakt med ham kan du sikkert få mer informasjon. Tårnet ble c-14 datert til slutten av 1200-tallet, så det er nok ikke kong Sverre som er byggherren. mvh Julian P. Cadamarteri

      Lik

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s