Båtvraket renset frem


Image

Båtvraket viste seg å være bevart i hele sin lengde, og de underste delene, kjøl, bunnstokker (nederste del av bandene – spantene) og de underste hudbordene ligger på plass.  Forut er det en forlengelse av kjølen, et krumt stykke som kalles lot. I dette stykket var stevnen festet. Også deler av akterstevnen var bevart med intakt vinkel i forhold til kjølen. Det har totalt vært 17 eller 18 band. I stevnene er disse spisse og V-formete. I midtre del er bandene sammensatt av fem deler, en bunnstokk, to korte opplengere og to toppdeler.  Båten har lagt seg over på den ene siden, styrebord side, og det er bevart på plass 9 hudbord på denne siden. Trolig har det vært 13 eller 14 i alt. Flere er blitt sprengt bort av vekten av laftekassen og steiner i laget over.

På langs på styrebord side er det et garneringsbord, et bord over bandene. Mastefisken eller kjerringa er omtalt tidligere, den er vridd over på siden. Mastehullet i denne er firkantet, og i bunnen er det et dreneringshull.  Men det er over båtbordene funnet en mastefisk til, som ikke passer til denne. Den må stamme fra en annen båt. Det kan kanskje også det brede hudbordet med pynteprofil  stamme, men neppe fra den samme båten som den andre mastefisken.

Vurdering av hvor de forskjellige båtdelene som er ute av stilling har hørt hjemme fordrer nærmere studier, på stedet og som en del av etterarbeidet. Båtvraket er skannet og fotografert og skal beskrives nærmere. Selv om det trolig var brukt som del av arbeidet med å jevne ut og konsolidere bunnen før en laftekasse ble bygget, har den like fullt vært en fullverdig båt som både er forskjellig fra andre båter som er funnet i Oslo og i Tønsberg, men som også har store likhetstrekk.

Petter B. Molaug

Image

Lars skanner båtvraket og laftekasser

 

Advertisements
Dette innlegget ble publisert i arkeologi, Gamlebyen i Oslo, laft, laserskanning og merket med , , , . Bokmerk permalenken.

2 svar til Båtvraket renset frem

  1. Rickard sier:

    Kan ingenting göras för att bevara det här vraket?

    Lik

  2. Dere burde ikke så enkelt gi slipp på dette vraket, som kan være et klenodie knyttet til Bjørvika under det norske middelalderriket i sitt absolutte høydepunkt, nettopp det som skulle gi ruinparken og middelalderhavnen sin politisk avklarte prioritet, i det minste ut fra en formell betraktning. Noen burde fortelle politikerne at dette var århundret før hanseater og – lenger fram – hollendere overtok, da nordmenn fortsatt fra havner i alle deler av vår verden kontrollerte handelen på Nordsjøen, som i realiteten fungerte mest som et norsk innhav.
    Det gikk over to århundrer før nordmennene gjenvant noe av sin posisjon, med særs god læretid hos hollenderne. Volumet i det som fulgte påviste Alexander Bugge på 20-tallet i Amsterdams arkiver, med et kollosalt volum, under utførelsen av Den norske trælasthandels historie. Stå på for norsk historisk sammenheng!

    Lik

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s