Dyrebein fra middelalderens Oslo


I den leireholdige grunnen i Bjørvika har arkeologene i Dronning Eufemias gate registrert mange funn fra middelalderen og tidlig ny tid. Foreløpig dateres funnene til perioden 1400-1600-tallet, og trolig kan de dypestliggende funnene dateres til andre halvdel 1300-tallet.

Knokler fra storfe og hest funnet i de sjøavsatte massene. De er svært godt bevarte – derav den lyse fargen.

En særlig stor funngruppe i dette feltet er dyrebein. Rester fra mat og slakting av matfe var søppel som man gjerne kvittet seg med ved å dumpe dette på sjøen. Slikt søppel ble også brukt som fyllmasse i bryggekarene, og kunne også inngå i utfyllinger på land.
Anne Østergaard Jensen er osteoarkeolog, og innehar derfor spesiell kompetanse på bein fra både dyr og menneske. Hun vasker, organiserer og gjør en foreløpig analyse av de innkomne dyrebeina funnet på DEG43-prosjektet. Det er svært mange bein fra ku i dette materialet, men vi finner også en del bein fra gris, sau og geit. Det er også funnet knokler fra hest, samt mindre dyr som vi foreløpig ikke har fått artsbestemt. Knoklene er fra både gamle og unge dyr. Det meste er slakteavfall, fordi vi ser at knoklene stammer fra de delene av dyret man vanligvis ikke bruker til mat: Bein/føtter og hodet. Mange av dyrebeina er funnet i sjøavsatte masser, hvilket viser at disse er dumpet på sjøen eller brukt som fyllmasse i bryggekarene. De fuktige og oksygenfattige sjømassene har imidlertid gitt knoklene utmerkede bevaringsforhold, og mange av dyrebeina er svært godt bevarte. Ved å studere dyrebein fra arkeologiske kontekster kan man få kunnskap om blant annet kost- og matvaner, slakteteknikk og avfallshåndtering i den aktuelle perioden.

Anne Østergaard Jensen vasker dyreknokler funnet på DEG43-prosjektet i Bjørvika. Dette er deler av et kranium til et storfe - trolig storoksen!

Anne Østergaard Jensen vasker dyreknokler funnet på DEG43-prosjektet i Bjørvika. Dette er deler av et kranium til et storfe – trolig storoksen!

Et morsomt funn blant dyrebeina er en såkalt «islegg», en skøyte laget av mellomfotsbeinet til en ku. Isleggen likner i stor grad på en ubearbeidet knokkel, men er skåret til i leddendene slik at den får en jevn flate på over- og undersiden. Under er også beinet helt glattpolert, trolig etter at den har vært brukt på isen. På oversiden, der hvor foten sitter på skøyten, er de naturlige hullene i knokkelen (hvor blodårene har sittet) blitt anvendt som festehull for reimer. Slik har isleggen blitt bundet til foten. Isleggen er svært ulik moderne skøyter, og skøyteteknikken har derfor vært annerledes enn den vi kjenner i dag. I stedet for å sparke fra med beina, har man har forflyttet seg ved å bruke staver til å stake seg fremover med. Litt som å stake på ski!

Isleggen funnet på DEG43. Dette er undersiden av skøyten, hvor man har skåret til endene for å gjøre den best mulig å gå på.

Isleggen funnet på DEG43. Dette er undersiden av skøyten, hvor man har skåret til knokkelendene for å gjøre den jevn og dermed best mulig å gå på.

Advertisements
Dette innlegget ble publisert i archaeology, Gamlebyen i Oslo og merket med , , , , . Bokmerk permalenken.

2 svar til Dyrebein fra middelalderens Oslo

  1. Er det mulig å se ut ifra materialet om dyrebeina fra de tidligste fasene er partert i større biter eller i større grad er latt være hele?

    Lik

    • Hei Birte!

      Vi har ikke fått sett ordentlig på dette ennå, da vi fortsatt er ute og graver. Men dette er et interessant aspekt vi vil vi se nærmere på i etterarbeidsfasen. Dersom du ønsker videre svar er du hjertelig velkommen til å ta kontakt med oss senere.

      MVH
      Anne Østergaard Jensen (osteolog)
      Monica Klaussen (prosjektleder)

      Lik

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s