På jakt etter Auduns borg


I begynnelsen av november gjennomførte NIKU i samarbeid med det svenske Riksantikvarieämbetet UVTeknik og Sogn og Fjordane fylkeskommune Kulturavdelinga en geofysisk undersøkelse ved Auduns borg på Hegrenes i Jølster kommune. Hensikten med undersøkelsen var å teste om det lot seg gjøre å kartlegge borgens ytre bestanddeler ved hjelp av georadarteknologi.

Arkeolog Lars Gustavsen fra NIKU med georadarantennen som brukes til kartleggingen av Auduns borg.

Borganlegget på Hegrenes skal ha tilhørt stormannen Audun Hugleiksson som levde fra ca. 1240 – 1302. Audun var kongens høyre hånd, både under Magnus Lagabøte og Eirik Magnusson, og ble ansett som en viktig politiker og jurist for sin tid. Han hadde en sentral rolle i utformingen av det norske lovverket, og fra 1280 og fram mot århundreskiftet fikk han stadig viktigere samfunnsposisjoner. Han hadde et eget sete i kongens råd, samt at han tjenestegjorde som stallare og fehirde. I tillegg bar han tittelen baron. Audun ble avrettet ved henging på Nordnes i Bergen den 2. desember 1302, uvisst av hvilken grunn, men etter sigende for å ha skjendet kongens gemal.

De tidligste skriftlige kilder som nevner borgen er fra 1626, da studenten Jonas Skonvik reiser rundt Vestlandet for å registrere fornminner for oldforskeren Ole Worm. Han beskriver anlegget som en «Steenhob», men merker seg også en steinlagt vei fra fra ruinen opp mot gården på Hegrenes. I tillegg noterer han at veien er knyttet til den lokale tradisjonen om en Eivind Hestakorn, en stormann som skal ha vært den første i Norge til å fore hestene sine med korn.

I 1824 besøker Bergensbispen Jacob Neumann ruinen. Han kan fortelle at borgens ruiner så sent som på midten av 1700-tallet sto «over en mannshøide», og at man tydelig kunne se rester av vinduskarmer og døråpninger. På Neumanns tid har imidlertid steinene blitt fjernet til bruk andre steder, blant annet til kirkegårdsmuren og fundamentene til Ålhus kirke et par hundre meter nordvest for ruinen. Neumann får i 1837 laget en oppmåling av anlegget. Denne oppmålingen viser borganlegget med selve ruinen på en forhøyning i landskapet, samt jordvoller og vanngraver som omslutter denne. På samme tid lager rektor Lyder Sagen ved Bergen katedralskole en skisse over anlegget basert på informasjon fra en tidligere elev. Denne viser også en rekke vanngraver og jordvoller rundt borgruinen. Vanngravene skal senere ha blitt gjenfylt med stein i forbindelse med dyrking.

På midten av 1930-tallet gjennomføres de første arkeologiske undersøkelsene av anlegget ved arkitekt Gerhard Fischer. Fischer konsentrerte seg kun om selve borgruinen, og han hadde som hovedmål å datere bygningen. Hans undersøkelser viste at borgen målte ca. 22 x 13 meter og basert på materialbruk og løsfunn kunne han datere borgen til tiden rundt 1300. Det ble også avdekket en rekke skjelettgraver, som senere har blitt datert til rundt 1000 e.Kr.

Resultatene fra NIKUs geofysiske undersøkelse av borganlegget er ennå ikke klare. Datasettene er for tiden til bearbeiding, men vi håper å kunne komme med ny informasjon om dette spennende området før jul. Vi håper å kunne detaljkartlegge de omtalte vanngravene og jordvollene og vi har også kjørt over selve borgruinen for å se om det gir resultater.

Georadarundersøkelse ved Auduns borg. Arkeolog Pär Karlsson fra UVTeknik (RAÄ) ved spakene.

 

Advertisements
Dette innlegget ble publisert i arkeologi, geofysikk og merket med , , , , , , , . Bokmerk permalenken.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s