Maritime funn i Bjørvika


Trond og band

Feltleder Trond Engen tar inn et nylig avdekket band. Foto: Mathieu Ott

Under den pågående utgravningen i Dronning Eufemias gate har det i løpet av de siste ukene dukket opp flere båtdeler, samt deler av en åre. Utgravningen foregår i et område der det var vann i middelalderen, og det er derfor forventet å kunne finne rester av bryggekonstruksjoner og spor etter aktiviteter som har foregått i tilknytning til havna. Under tidligere utgravninger i nærheten er det funnet bryggekonstruksjoner fra 1200- til 1600-tallet, i tillegg til flere båtvrak fra 13- til 1600-tallet. Enkelte av båtdelene som nå er funnet er godt bevart, mens andre har blitt sekundært avhugget eller ødelagt på andre måter. Båtdelene må karakteriseres som løsfunn, da de ikke kan defineres som deler av et helt båtvrak. Funnomstendighetene tilsier likevel at båtdelene som er avdekket i Dronning Eufemias gate kan dateres til middelalder.

Alle båtdelene er av eik og stammer fra klinkbygde båter. Klinkbygging er en teknikk vi kjenner fra både forhistorisk og moderne tid. Eksempelvis er vikingskipene klinkbygde, og det antas at byggemetoden kan ha vært i bruk helt fra bronsealderen. I en klinkbygd båt kalles innveden som går på tvers av kjøl og båtbord for band. Bandene og båtbordene er festet til hverandre med trenagler og eventuelt spiker. De fleste båtdelene som er funnet i Dronning Eufemias gate er deler av band. I flere av bandene som er funnet sitter trepluggene fremdeles i.

En av båtdelene som er funnet var dekket av et intakt lerret. På fotoet ligger lerretet øverst. Foto: Mathieu Ott

Ved klinkbygging legges båtbordene litt over hverandre, og festes sammen med en spiker eller nagle av metall eller tre. Dette kalles for båtsøm eller –saum. For å tette mellom båtbordene ble det lagt inn tetningsmateriale. Det kunne være sammentvunnet mose eller fehår, også kalt si, eller tekstil. Både tetningsmaterialet og treverket ble innsmurt med tjære for å hindre vannlekkasjer. På mange av båtdelene som er funnet i Dronning Eufemias gate er det funnet rester av tjære.  En av båtdelene var dekket av et intakt lerret, som har fungert som tetning etter en antatt reparasjon.

I tillegg til båtdeler dukket det tidligere denne uken opp en roåre av gran under utgravningen. Åren ble funnet stående med årebladet ned i leira, og er brukket i åreskaftet like over årebladet. Man kan kanskje se for seg at åren har knekt i forbindelse med inn- eller utfart i havneområdet, og blitt stående igjen i sjøbunnen. Den bevarte delen av åren er 1,35 meter lang, mens selve årebladet har en lengde på 1,15 meter. Vanligvis utgjør årebladet 1/3 til 1/4 av årens totale lengde, hvilket betyr at åren som er funnet i Dronning Eufemias gate kan ha vært mellom 3,45 og 4,6 meter lang. Til sammenlikning var årene som ble funnet i Gokstadskipet mellom 5,3 og 5,85 meter lange.

Åren ble funnet stående med årebladet ned i leira. Hele årebladet er bevart, mens skaftet er knekt like over bladet. Foto: Mathieu Ott

Åren i sin fulle lengde. Hele årebladet er bevart, mens skaftet er knekt like over bladet. Foto: Mathieu Ott

Advertisements
Dette innlegget ble publisert i arkeologi. Bokmerk permalenken.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s