Klemensmäss

saintclementmartyr

The Martyrdom of Saint Clement. Maleri, ca 1480 av Bernardino Fungai. Kilde: Wikimedia Commons

Skrevet av Anna Klintberger Wändahl, arkeolog ve utgravningen på Søndre gate

Denne teksten er også publisert på norsk på Kulturminnebloggen

Idag, den 23 november, firas klemensmäss och detta vill vi som jobbar vid den arkeologiska utgrävningen av Klemenskyrkan i Trondheim gärna uppmärksamma. Klemensmäss firas till minne av sankt Klemens, men vem var han egentligen?

Klemens föddes i Rom i mitten av första århundradet och tros ha varit en frigiven slav eller son till en frigiven slav. Han fostrades i den hedniska tron, men kom att omvändas efter att ha hört en predikan av apostelen Barnabas. Klemens var en av de första påvarna från Rom, och är känd för sitt brev till församlingen i Korinth, Första Clemensbrevet (Odden 2016).

Enligt tidiga skrifter ska Klemens ha blivit bannlyst från Rom av kejsaren Trajan och skickad till slavarbete i Krim. I Krim arbetade Klemens med att missionera för den kristna tron, vilket inte uppskattades av kejsaren. Hans arbete fick ett hastigt slut då han led martyrdöden ca år 100 e.kr. Han ska ha dödats genom att bli slängd i Svarta havet med ett ankare fäst runt halsen, och är därför ofta avbildad med ett ankare.

På grund av omständigheterna kring hans död så förknippas Klemens med de som riskerar dras ner och drunkna i havet och är därmed ett av skyddshelgonen för sjöfarare. St Klemens kopplingar till vatten förklarar kanske varför många av de kyrkor som dedikerats till honom är placerade i anknytning till vadställen och områden som översvämmas (Crawford 2004:102f; Odden 2016). Det verkar även kunna stämma med vår utgrävningsplats, när kyrkan byggdes måste vattenlinjen ha varit mycket nära kyrkan.

stone-platform-and-parts-of-the-church

Restene av Klemenskirken i Trondheim.

Enligt legenden ska delar av St Klemens kropp inklusive hans huvud ha hamnat hos den kungliga familjen i Kiev. Om man ska tro Snorres saga var Olav Tryggvesson mycket uppskattad av kungen och drottningen där (Crawford 2004:103).

Vi vet att den kyrka som Olav Tryggvesson grundade på sent 900-tal var helgad till St Klemens och det är ju lätt att tänka sig att han kanske fick en relik med sig hem som gåva från kungligheterna i Kiev. Detta skulle kunna förklara varför han valde att bygga en St Klemenskyrka, den kyrkan som vi arkeologer i Trondheim just nu arbetar med. Det finns en intressant koppling också mellan Olav Haraldsson och St Klemens, båda är nära förknippade med källor, och likväl som det finns Olofskällor finns det St Klemenskällor.

I Norge kallas dagen också för båtsok, det är då fjordarna börjar att frysa till och det var dags att ta upp båtarna på land (enligt traditionen). Dagen markerar även ankomsten av vintern och dess vinterstormar, och enligt folktro visar dagens väder vilket väder som kan förväntas under den kommande vintern. Är det kallt denna dagen kommer det även vara kallt den kommande tiden, men om klemens är mild kommer vintern att bli mild. Så den snö som just nu faller i Trondheim kan betyda att vi får en snöfylld vinter och kanske till och med en vit jul…

Referenslista

Crawford, Barbara E., 2004. The churches dedicated to St. Clement in Norway, s. 100-131. Collegium Medivale. Universitetet i Oslo.

Odden, Per Einar, 2016. Biografi av den hellige pave Klemens I (-~97). Den katolske kirke. Norge. [22.11.2016]
http://www.katolsk.no/biografier/historisk/clemens1

Publisert i Søndre gate, Trondheim, Trondheim | Merket med , , , , | Legg igjen en kommentar

En tidsreise i kulturlandskapet på Nidarneset rundt år 1020

trondheim_snorre-bjerck-med-rodt-kryss

Illustrasjon av Sorre Bjerck i Riksantikvarens skrifter nr. 7, 1994. Det røde krysset markerer dagens utgravning og Klememskirkens lokalitet.

Skrevet av Anna Petersén, NIKU. Prosjektleder for utgravningene i Søndre gate 7- 11.

Se for deg at det var mulig å reise i tid og rom og du kunnet knappe inn år 1020 på displayet for tid og østre side av Nidarneset på displayet for sted i din tidsmaskin, hva vil du sett da, hvis du ramlet ut av maskinen en tidlig morgen utenfor Dronningens gate 1B, ved Krambugata i Trondheims sentrum?

Før du fått stablet deg på beinene hadde du kjent lukten av røk fra fyring og bål blandet med lukten fra sjø og vann. Reiser du deg og ser fremover mot sør, kan du se en enkel kjerrevei som går ned mot vannet, omtrent der Folkebiblioteket ligger i dag.

Du hadde også kunnet se elven på din venstre side, og strandkanten omtrent halvveis opp i vollen på Kjøpmannsgaten. Du hadde også kunnet se vann på din høyre side, og skjønt at elven på den her tiden dannet en vik inn fra Kongens gate og opp i Søndre gate.

Snur du deg og ser mot nord, oppdager du at fjorden ligger mye nærmere deg enn du trodd. Nordsiden av Olav Tryggvasons gate finnes ikke, her er det kun vann, og du kan se møtet mellom fjorden og Nidelven omtrent der du er vant til å se Bakke bru.

Du kan også se at elven danner en vik til, omtrent ved Cicignons plass. Denne vil du se å være litt mindre enn den du har i sør, men en vik er det.

Snur du deg igjen mot sør og ser så langt du kan, vil du se at landskapet omtrent der Domkirken står i dag, ligger høyere enn der du står. Det du ikke kan vite er at det rundt år 0 gikk et stort leirskred som muligens begynte fra Lerkendalområdet, og kvikkleiren kom fossende ned i dalføret og stoppet nord for Bispegata. Den størknete kvikkleiren skapte om terrenget med flere høydemeter i denne del.

Men du ser annet også.  Du ser at det står enkle hus på begge sider av veien, ned mot vannet og det kommer røyk opp ur en åpning i taket fra noen av dem. Du ser fartøyer, store og mindre skip og andre båter som ligger fortøyd i den søndre viken fremfor deg, og fremfor skipene, helt nære strandkanten der området er litt høyre en ellers, står det en bygning.

Holtålen stavkirke, Haltdalen stavkirke

Haltdalen stavkrike, Sverresborg museum. Foto: Riskantikvaren

Har du besøkt Haltdalen stavkirke på Sverresborg museum, så hadde du kjent igjen denne bygningen og skjønt at dette må være en kirke. Nå hører du klokkeklang og du ser folk komme ut ur kirken. Mannen som går først ser bestemt ut, og etter han kommer et følge med andre menn, noen har vanlige klær, men en har presteklær. Du hører at noen synger, men du skjønner ikke ordene. Nå oppdager du andre mennesker rundt deg. De bukker og nikker til mannen som går først, og han hilser tilbake. Hele følget går nesten helt inntil deg før de forsvinner inn i noen store bygninger rett bak deg.

Som arkeolog er det viktig å forstå de levninger vi graver frem, rekonstruere dem etter hvordan de kan ha sett ut i samtiden og plassere inn dem i de landskap eller miljø de hørte hjemme i.

Den lille fiktive fortellingen som vi gjorde innledningsvis er et forsøk å visualisere hvordan området rundt Søndre gate 9 gestaltet seg tidlig på 1000-tallet, med utgangspunkt i de arkeologiske funn vi gjør nå på utgraving som pågår, og det arbeid vi gjort tidligere med basis i terrengmodeller og andre utgravninger som for eksempel Folkebibliotekstomten 1973 – 1985.

situationvattenniv

Strandlinje på 1000-tallet i grått. Tidligere utgravningsområde i mørkt grått, og dagens utgravning i grønt og rødt. Illustrasjon: Axel Chrisophersen/ Egil Horg i Riksantikvarens skrifter nr 7, 1994.

Rekonstruksjonsarbeidet kan sammenlignes med et gigantisk pusselarbeid, der brikker som allerede er lagt må flyttes om når nye brikker kommer til. Funnet av kirken fra tidlig 1000-tall på eiendommen til Søndre gate 9 er en slik ny brikke, og denne nye brikke bidrar til at tidligere oppfattinger av hvordan det første byområdet så ut, må revurderes. Vi er fortsatt i et tidlig stadium der tolkninger og påstand er preliminære og i form av hypoteser.

Dette til tross, denne kirkebygningen, som mye taler for er kongens egen kirke, viet til St Klemens, er et helt sentralt element i den tidlige bystrukturen. Det faktum at den ligger der den ligger, hjelper oss å forstå hvordan andre materielle og ikke-materielle elementer som for eksempel bygninger, behov, funksjoner, ideologi og tankeverden kommer sammen i måten disse mennesker med kongen i spissen organiserte det fysiske rommet innenfor det eksisterende landskapet langs med Nidelvens vestre bredd.

Publisert i Søndre gate, Trondheim, Trondheim | Merket med , , , , | 2 kommentarer

Det har varit extra mycket aktivitet vid Klementskyrkan

Skrivet av Anna Klintberger Wändahl, arkeolog och arbetar med förmedling på Søndre gate i Trondheim.

I dagarna släpptes nyheten om att Klementskyrkan har återfunnits vid Søndre gate i Trondheim. Nyheten togs väl emot och resulterade att vi fått besök av såväl press som från Riksantikvaren, NTNU och kollegor på NIKU.

 

På onsdagen kom lokaltidningen Adressa för att filma vår upptäckt, och både filmen och artikeln släpptes på kvällen.

Projektledare Anna Petersén intervjuas av Adressa. Fotograf: Anna Klintberger Wändahl

 

På torsdagen fick vi finbesök i form av riksantikvar Jørn Holme som hyllade upptäckten och förklarade att det var «Et av de viktigste arkeologiske funnene i Norge etter krigen». Besöket dokumenterades av adressa, nrk (nrk mittnytt) och tv2, och vi fick möjlighet att äntligen berätta för alla om vår fantastiska upptäckt!

img_1683_red

Riksantikvar Jørn Holme berättar om Klemenskirken. Fotograf: Thomas Wrigglesworth

 

img_1092_red

Pressen på plats, och Riksantikvar Jørn Holme intervjas av NRK. Fotograf: Anna Klintberger Wändahl. 

 

img_1703_red

Riksantikvar Jørn Holme intervjas av NRK. Fotograf: Thomas Wrigglesworth

 

img_1712

Projektledaren Anna Petersén intervjuas av NRK. Fotograf: Thomas Wrigglesworth

 

img_1731_red

Riksantikvar Jørn Holme samtalar med Sissel Ramstad Skoglund från Riksantikvaren och Lise-Marie Bye Johansen från NIKU. Fotograf: Thomas Wrigglesworth 

 

 

Under veckan har vi även fått besök av olika experter och beslutsfattande från olika instanser, och vi vill tacka alla för de givande mötena som ämnar resultera i beslut kring hur vi fortsatt ska dokumentera samt bevara de funna lämningarna av Klemenskyrkan.

Bilderna visar givande stunder av kunskaputbyten. Längst upp till vänster ser vi fr.v. Lise-Marie Bye Johansen, Øyvind Lunde, Leif Anker och Axel Christophersen . Bilden under är vår fyndansvarige Nina Walter som visar ett urval av de fynd vi har gjort. Till höger om dessa ser vi Øystein Ekroll, Øyvind Lunde och Leif Anker vilka diskuterar en gravsten. Längst ner till vänster sittter de redo att få se en visning av de 3D-modeller vilka har gjorts under arbetets gång, och längst ner till höger avnjuts en trevlig lunch tillsammans. 

Fotograf: Anna Klintberger Wändahl

 

Men besöken fortsätter än och idag fick vi besök av nrk radio som intervjuade vår fältledare Ingeborg Sæhle. Strax därpå kom Alf Tore Hommedal, middelalderarkeolog och expert kring kyrkor, i syfte att dela med sig av sina kunskaper. På eftermiddagen fick vi storbesök av NTNU Vitenskapelige museum, vilka fick en guidad tur både ute i fält och inne på kontoret.

img_1110_red

Fältledare Ingeborg Sæhle blir intervjuad av NRK radio. Fotograf: Anna Klintberger Wändahl

 

 

img_1142-_red

Alf Tore Hommedal delger sina kunskaper för fr.v. Kristoffer Brink, Cristina Belmonte och Ingeborg Sæhle. Fotograf: Anna Klintberger Wändahl

 

 

img_1152_red

NTNU Vitenskapelige museum på besök. Fotograf: Anna Klintberger Wändahl

img_1160_red

Projektledaren Anna Petersén berättar om utgrävningen. Fotograf: Anna Klintberger Wändahl

Publisert i archaeology, arkeologi, kirkegård, Søndre gate, Trondheim, Trondheim | Merket med , , , , , , , , , , | 1 kommentar

Utgravningen av Klemenskirken i Trondheim

img_1507

Utgravninsstedet i Søndre gate i Trondheim.

Skrevet av Ingeborg Sæhle, utgravningsleder for Søndre gate i Trondheim.

I 2015 foretok Anna Petsersén i regi av NIKU en arkeologisk forundersøkelse av grunnen under Søndregate 9-11. Resultatene var overraskende og meget spennende. I begge de anlagte prøvegrøftene kunne hun påvise rester etter en tidlig kirke med tilhørende gravplass. C14 analyser har datert kirkerestene til tiden omkring 1015-1050 AD, og den tilhørende kirkegården til perioden 1165-1275 AD (Petersen & Lovvik in prep.).

Å finne restene av en kirke fra tidlig middelalder i dette området av Trondheim var ikke forventet. Basert på funn av menneskelige levninger under Søndre gate 7 i 1978 har man hatt mistanke om at det kan ligge en kirke i området omkring Krambugata og Søndre gate (Petersén & Lovvik in prep.).

Man antok at det menneskelige beinmaterialet stammet fra en nærliggende kirkegård, men det er først gjennom NIKUs forundersøkelser i 2015 at man har kunnet påvise at de menneskelige levn faktisk tilhører en in-situ gravplass tilknyttet en eksisterende kirke. At denne kirken i tillegg skulle vise seg å være en av de tidligste kirkene i Trondheim har man ikke forutsett.

Begynte å grave i august

fig1

Fig. 1. Kart over NIKUs utgravningsområde i Søndre gate 9-11. Markert på kartet er også Anna Peterséns søkegrøfter fra 2015.

I slutten av august 2016 startet NIKU opp arkeologiske undersøkelser ved Søndre gate 9-11, med sikte på forhåpentligvis å kunne definere kirken og den tilhørende kirkegården som ble funnet i 2015 (fig.1). Et utgravningsområde på ca. 8 m x 9 m ble åpnet i forlengelse av de gamle søkegrøftene.

Sjakting med maskin tillot oss å komme langt nedover i kulturlagene, og ved utgravningens start var vi allerede 1,5 m nede i undergrunnen. Etter å ha fjernet etterreformatoriske kulturlag knyttet til bakgårdsbebyggelse og eiendomsparseller, kom vi til slutt i kontakt med middelalderen i Krambugata.

Den etterreformatoriske keramikken ble plutselig erstattet av karakteristisk engelsk import fra 12-og 1300-tallet, og murverk tilhørende kirkebygningen ble gradvis synlig. I feltets nordlige og sydlige del dukket kirkegården opp, og det ble hurtig tydelig at de fremkomne gravene alle respekterte steinfundamentene knyttet til kirken. Anna Peterséns teori fra 2015 var nå uomtvistelig bekreftet; en ny middelalderkirke var funnet i Trondheim.

Kirken i Søndre gate

Hvordan ser den så ut, kirken vi har funnet i Krambugata?

Da Anna prøvegravde området i 2015 fant hun tre separate steinfundament (fig. 1). De består alle av grovt tuktet stein og markstein, lagt direkte ovenpå et underlag av sand. Fundamentene er såkalte tørrmurer, hvilket betyr at steinskiftene i muren er lagt direkte ovenpå hverandre, uten bindemiddel. De to fundamentene i den sydlige prøvegrøften består av fem skift med stein, hvor man mellom de større steinene har lagt en pakning av mindre rullestein og markstein (fig. 2).

fig-2

Fig.2: Den sydvestligste mur som ble funnet i 2015.

En tørrmur uten bindemiddel, lagt direkte ovenpå sand uten en fundamenteringsgrøft, er ikke særlig stabil. Det er derfor ikke sannsynlig at murene representerer bærende elementer i en steinkirke. Murene skal nok heller ses som tilhørende en trekirke, hvor den underliggende tømmerrammen hviler på steinfundamenter for å løfte bygningen opp fra bakken (Christie 1874: 17f). Når vi gikk i gang med utgravningene i august i år var det derfor grunnplanen til en stavkirke vi hadde sett for oss å finne.

Vårt første møte med kirkerestene i Krambugata ble dramatisk: Under tømmingen av en kjellernedgravning fra 1700-tallet dukket det plutselig opp et gravlagt individ i kanten av nedgravningen. Videre utgravning av kjelleren viste at personen var gravlagt helt inntil et påkostet murverk med tilhuggede sten – ganske ulikt de murrestene som ble funnet i 2015 (fig. 3).

fig-3

fig.3: Profilbilde av alterkonstruksjon og begravelse.

Murverket viste seg å være en opphøyd plattform, rektangulær i form, bestående av minst fire skift med tuktet- og tilhuggede stein. Plattformen er så langt det eneste murverket hvor mørtel er brukt i konstruksjonen. Det øvre skiftet består av flate stein, hvor det er tydelig at steinene har fungert som en øvre pyntekant. Plattformen var unektelig noe av det mest forseggjorte vi hadde sett så langt, men hvordan passet den inn i kirkens grunnplan?

Når vi startet gravningene på Søndre gate i august, forventet vi å finne en kirke med en rektangulær grunnplan. Gjennom våre utgravninger så langt i 2016 har vi imidlertid måttet gå bort fra denne teorien. Etter hvert som vi har gravd oss gjennom destruksjonslag fra 12- og 1300 tallet har mer og mer av kirken blitt synlig. I tillegg til plattformen i øst, har vi nå rester av kirkens yttervegg i sør og nord, samt en avrundet apsid som omkranser plattformen (fig.4). Ytterveggene er ikke helt fremkommet på nåværende tidspunkt, og vi skal derfor være forsiktige med å uttale oss om deres konstruksjon. Mye taler dog for at dette også er tørrmurskonstruksjoner, av noenlunde samme karakter som murene fra 2015.

fig-4

fig.4: Oversiktsbilde av utgravningsområdet og kirkemurene som situasjonen så ut d. 29.10.2016.

Basert på de elementene som er fremkommet så langt, har vi forsøkt å rekonstruere kirkens grunnplan som vi forstår den i dag (fig. 5). Figuren representerer vår forståelse av kirkens siste bruksfase, hvor et steingulv markerer korets avgrensing. Plattformen forstår vi nå som en type alter, eller høyalter, som har ligget innerst i koret. Et trappetrinn i sydvest viser at man har kunnet bestige alteret. Basert på de konstruksjonselementene som vi har avdekket per dags dato, forstår vi stadig kirken som værende en trekirke med steinfundament. Dette kan dog endre seg når vi graver oss lenger ned i kirkens indre
stratigrafi.

fig-5

fig.5: Oversiktsbilde av utgravningsområdet og kirkemurene somsituasjonen så ut d. 29.10.2016. De røde linjene representerer de murrestene vi med sikkerhet kan se. Den blå linjen representerer alteret/platformen. Den grønne stiplede linjen indikerer forventet fortsettelse av kor/apsisvegg. Den gule stiplede linjen markerer avslutningen av koret, markert ved en stenbelagt overflate.

 

En tidligere kirke?

Den ovenfor beskrevne kirken representerer det vi på nåværende tidspunkt mener er den siste bruksfasen av kirken under Søndre gate 9-11. I tillegg til denne har vi minst én tidligere fase av kirkebygget. Under steinlegningen i koret er det dukket opp et massivt stolpehull, med en diameter på 60 cm, og en estimert dybde på ca.1 m.

Et lignende stolpehull er dukket opp i sydvest, i samme fase av stratigrafien. To mulige stolpehull kommer gradvis frem i nordvest og sydøst, og sammen danner de fire en mulig stolpegravd bygning. Stolpehullene følger den samme grunnplanen som den senere kirken med steinmur, og det er derfor nærliggende å tro at vi har funnet restene av en tidlig stolpegravd kirke på stedet.

Et tregulv kan muligvis settes i forbindelse med denne fasen av kirken. Tregulvet er så langt kun synlig i profil, og dets tilknytning til stolpene kan derfor ikke bekreftes før de overliggende lag er ferdiggravde. Over tregulvet er det påført et tykt lag med nesten ren sand. Denne sanden finnes i hele kirkebygget, og virker til å være et hurtig tilført lag som har hatt til hensikt å høyne og planere ut kirkerommet for å kunne skape den senere fasen med steinbelagt gulvoverflate og tilhørende korvegger og apsis i stein.

Vi kjenner ikke så mye til hvordan de stolpegravde kirkene har sett ut, men vi vet at de tilhører den tidligste fasen av kirker i Norge, og at de skal ses som forløperne for de senere stavkirkene (Jensenius 2001). Det er ikke funnet mange av disse i Norge, og hvis vi har funnet en stolpegravd kirke i Krambugata tyder det på at den kan representere en av de tidligste kirkene i Trondheimsområdet, muligvis anlagt allerede på overgangen mellom vikingtid og Middelalder.

Klemenskirken

De tidligste kirkene i Norge kan alle knyttes til kongemakten, da det var denne som sørget for kristningen av landet. De tidlige kongene reiste rundt og anla kirker på strategiske plasser, ofte som en del av et intrikat politisk spill, hvor man ved å erklære seg kristen viste at man hadde tette bånd med den europeiske maktelite. De aller tidligste kirkene lå som regel i forbindelse med en kongsgård, og har altså sannsynligvis fungert som kongenes egne kirker.

Dateringen av kirkemuren under Søndre gate 9 til 1015-1050 AD indikerer at vi her har å gjøre med en tidlig kirke. Den mulige stolpegravde forgjengeren er beviselig enda eldre, og sannsynliggjør at dette dreier seg om en kirke som kan settes i direkte sammenheng med en av de tidlige konger.

Ifølge Heimskringla er det to norske konger som oppfører kirker i Trondheim i det aktuelle tidsrommet: Olav 1. Tryggvasson, og Olav 2. Haraldsson. Sagaen sier at Olav Haraldsson bygger en Klemenskirke av tre i år 1016 AD (Snorre Sturlasson, Olav den helliges saga, kap. 53). Om Olav Haraldssons Klemenskirke står det, at den ble oppført «på samme sted som den står nå», altså på samme sted som den stod på Snorre Sturlassons tid (tidlig 1200-tall). Olavs Klemenskirke settes her i sammenheng med kongsgården.

I forbindelse med Olav Haraldssons død gravlegges han etter noen tid utenfor sin egen kirke: Klemenskirken. Etter et år og fem dager graves han opp igjen, og etter at biskop Grimkjell givetvis har observert flere mirakler omkring Olavs kropp velger man å plassere kongens legeme på høyalteret i Klemenskirken (Snorre Sturlasson, Olav den helliges saga: kap. 244). Det er her Olav blir helgenerklært, og han for evig blir kjent som Olav den Hellige. Ettersom ryktene sprer seg om at det skjer mirakler ved Olavs grav begynner folk å valfarte til Klemenskirken for å be forbønn og bli helbredet.

Klemenskirken går gradvis ut av bruk og Olavs kropp blir tatt ut av Klemenskirken og  etterhvert satt in i Nidarosdomen omkring 1090. Etter noen tid gjøres kirken om til sognekirke, og det er i den forbindelse at man anlegger en kirkegård på stedet. En av meget få skriftlige kilder som omtaler det middelalderlige Nidaros er Trondheimsversjonen av vekterrutene fra senmiddelalder. Her beskrives mange av Trondheims middelalderkirker ved navn, og påfallende nok nevnes kun Klemenskirkegård i teksten – ikke Klemenskirken (Blom1974: 118f). Dette tyder på at kirken har gått ut av bruk på dette tidspunkt, men at kirkegården stadig var synlig, og muligvis også stadig i i bruk.

Beskrivelsene av Olav den Helliges Klemenskirke stemmer påfallende godt overens med de arkeologiske funnene som er gjort under Søndre gate 9. Vi vet at vi har en tidlig stolpegravd kirke, muligvis enda en trebygd fase, samt en siste fase med stenbygde fundamenter og et høyalter av stein. Et slikt alter av stein er ikke noe man normalt ser i kirker fra denne tiden, og det er helt tydelig at dette er påkostet. Kan man eventuelt forestille seg at denne utbedringen av kirken ble gjort i sammenheng med at Olav ble helgenerklært og lagt inn i kirken til skue?

Vekterrutene beskriver Klemenskirkegård, og vi vet at Klemenskirken i dens siste fase ble omgjort til en sognekirke. Det er tydelig på utgravningene i Søndre gate 9 at kirkegården og de tilhørende gravene representerer den absolutt yngste bruksfasen av kirken. I tillegg ser vi at et større antall barnegraver (i flere tilfeller nyfødte eller premature barn) er nedlagt langs østsiden av apsis, i en fase hvor kirken faktisk er gått ut av bruk. Gravene er anlagt ovenpå kollapset murverk, og kirken kan kun ha vært synlig som en ruin på det tidspunkt gravene er nedlagt. Kan man forestille seg at man har valgt å gravlegge udøpte barn her i skjul, nær plassen hvor Olav en gang lå?

Forsatt mye å oppdage

De siste måneders utgravninger på Søndre gate 9-11 har produsert en rekke spennende strukturer og funn. Det står klart for oss at vi står ovenfor en tidlig kirke med flere bruksfaser – trolig en av de tidligste i Trondheim. Basert på arkeologiske funn og stratigrafi, kombinert med skriftlige kilder og topografiske studier, er det trolig at vi her har funnet Olav Haraldssons Klemenskirke – kirken hvor han selv senere ble helgenerklært og lagt på høyalter.

Det er likevel viktig å poengtere at utgravningene i Søndre gate ikke er ferdige ennå. Det arkeologiske arbeidet er i virkeligheten en lang rekke teorier og hypoteser som enten be- eller avkreftes gjennom utgravning. Vår forståelse og tolkning av strukturer og anlegg endrer seg fra dag til dag, og baserer seg på den indre stratigrafien av en lokalitet. Dette betyr at det som virker åpenbart i dag hurtig kan endre seg i morgen, og at man ikke skal utlede for mye før man har styr på de stratigrafiske relasjonene.

Mye tyder på at vi har funnet Olav Haraldssons Klemenskirke i Trondheim. Dette vil dog aldri kunne absolutt bekreftes, og en stor del av vårt videre arbeid vil ligge i å gå igjennom tidligere arkeologiske utgravninger, og å forsøke å sette kirken inn i et større bilde av middelalderbyen Trondheim. Vi går en fortsatt spennende utgravning i møte, og en like spennende etterarbeidsfase!

Se 3D-modeller fra utgravningsstedet.

 

Referanser:

Blom, G. A. 1974. Magnus Lagabøtes bylov og Trondheim. Trondhjemske samlinger, vol.9 (2). 99- 145

Christie,H. 1974. Middelalderen bygger i tre. Universitets forlaget, Oslo.

Jensenius, J.H.2001. Trekirkene før stavkirkene.En undersøkelse av planlegging og design av kirker før ca.år 1100. Upublisert doktorgradsavhandling, Arkitekthøyskolen, Oslo.

Petersén & Lorvik. in prep.  NIKU oppdragsrapport 2015.

Sturlasson, S. 1957. Snorres Kongesagaer. Gyldendal, Oslo. 210-482

 

 

 

Publisert i Søndre gate, Trondheim, Trondheim | Merket med , , , , | 2 kommentarer

Nye spor fra middelalderbergen?

Skrevet av Halldis Hobæk, arkeolog og prosjektleder

utgravningsstedet-i-bergen

Oversikt over utgravningsområdet i Bergen

NIKU Bergen er i gang med arkeologisk utgravning i et lite felt i Bryggesporden ved innløpet til Kong Oscars gate.

I forbindelse med opprustning av Kong Oscars gate skal en vannkum byttes ut, og etter fjerning av gammel kum og pigging av betong er vi endelig nede i spennende nivåer.

Området vi graver i var opprinnelig del av Vågen, men ble fylt ut i løpet av middelalderen.

Funnet en gammel kaifront?

Vi har fått fram gammelt tømmer i profilveggene i feltet – er det del av en gammel kaifront, eller kanskje et bolverkskar?

Det blir spennende å finne ut mer om hvordan denne delen av byen ble bygd ut.

Tross skader fra den gamle vannkummen på stedet har kulturlag fra middelalder klart seg langs sidene av feltet.

arkeolog-dunlop

Arkeolog A. Rory Dunlop fra NIKU Undersøker kulturlag i profilvegg i utgravningsfeltet

Samarbeid med museet i Bergen

paleobotaniker-overland

Paleobotaniker Anette Overland fra Bergen Museum tar ut pollen- og makrofossilprøver.

Kulturlagene blir nå gravd ut, og til nå har vi bl.a. funnet skår av keramikk, fragmenter av lær og et par biter av baksteheller.

Skall av hasselnøtter er det mye av, slik det ofte er i kulturlag fra middelalder, men i tillegg inneholder lagene her også mye dyrebein.

NIKUs arkeologer samarbeider med paleozoolog og paleobotaniker fra museet i Bergen for å kunne hente ut mest mulig kunnskap fra kulturlagene.

Paleozoologen analyserer dyrebein og paleobotanikeren pollen samt frø og andre planterester.

Vi oppdaterer her på Arkeologibloggen etter hvert som vi får resultater fra utgravningen, så følg med!

Her kan du finne mer informasjon om Statens Vegvesens opprustning av Kong Oscars gate.

Publisert i Bergen, Uncategorized | Merket med , , , , , , , | Legg igjen en kommentar

Utgravningene i Søndre gate – film og 3D

Utgravningen i Søndre gate  Trondheim som pågår nå har fått mye oppmerksomhet. Det kan være Olav den Helliges kirke som nå graves frem i Trondheim.

Det er et internasjonalt team bestående av arkeologer fra Sverige, Spania, England og Norge som jobber med denne utgravningen. De har lyst å vise hvordan de jobber og det vil de gjøre med tekst, video og 3D-modeller.

Prosjektleder fra NIKU er Anna Petersén, som også har stått bak utgravningen av brønnen på Sverresborg.

I denne videoen forteller Anna litt om utgravningen som foregår nå.

Arkeologi handler mye om å registrere forskjellige kulturlag. Det gjøres med en rekke teknologiske hjelpemidler. Dette materialet er igjen nyttig hvis en vil generere en 3d-modell.

Her er en 3-D-modell av utgravningsfeltet fra den 1. oktober i år. Da er kirken mindre synlig, men modellen gir et godt bilde av hva arkeologene jobber i.

Siden har kirkebygningen kommet mer frem, og her forteller arkeolog Christina litt mer om det de finner finner på siten. Noe av det lukter ganske ille.

Arkeologen fortsetter å grave og her er en 3D-modell fra tirsdag 18. oktober. Stadig mer av kirkebygget og områdene rundt er i ferd med å dukke opp, og vi gleder oss til fortsettelsen.

Følg med her på arkeologibloggen for flere oppdateringer med tiden

Publisert i arkeologi, Søndre gate, Trondheim, Uncategorized | Merket med , , , , , , | Legg igjen en kommentar

Spennende funn av en tidlig middelalderkirke i Trondheim.

img_1016

Funn av et salvekrus/spinnekrus

Skrevet av Anna Petersén, arkeolog og prosjektleder

NIKUs arkeologer har siden begynnelsen av september i år arbeidet med et spennende område i Trondheim sentrum. Ved en forundersøkelse høsten 2015 fant man deler av en kirkegård og murverk som ble tolket som fundamentene etter en kirke.

Kirken må ha blitt oppført en gang tidlig på 1000-tallet, men både kirken og kirkegården går ut av bruk ca. 1200 da området blir tatt over av vanlig bosetning. Blant gravene fantes det eksempler på gravskikker som man ikke har funnet ved tidligere utgravde middelalderske kirkegårder i Trondheim.

Hvordan så kirken ut?

Hovedundersøkelsen som vi nå gjennomfører har til hensikt å få frem større deler av kirken og kirkegården. Det er mange spørsmål som fortsatt er åpne og som det arkeologiske arbeidet vil kunne besvare.

Hvor stor har kirken vært og hvordan kan den ha sett ut? Kan det muligvis fra begynnelsen ha vært en trekirke som senere er blitt erstattet av en steinkirke på samme plass, eller er det kun én kirke, og hvordan har kirkebygningen vært plassert i forhold til omgivelsene.

Hvor gamle er de eldste gravene, ligger det graver inne i kirken eller kun utenfor, alt dette er eksempler på problemstillinger som er viktige for oss når vi systematisk arbeider oss gjennom det arkeologiske kildematerialet.

img_1161

Arbeidsbilde av sjakten

Bygget rundt 1015

img_1211

Del av gravstein

Vi kan allerede nå se at kirken er betydelig mer avansert enn det forundersøkelsen ga oss grunn til å tro, og kirkegården har vært intensivt benyttet. Gravene ligger tett og i flere nivåer i de deler av kirkegården som vi nå undersøker.

Karbon-14 dateringer fra kulturlagene som steinfundamentene hviler på og fra kulturlagene som ligger over fundamentene, er en av de kilder vi baserer oss på når vi sier at kirken må ha blitt bygget rundt 1015 og gått ut av bruk ca. 1200.

Olav Haraldssons kirke?

Kirkebygningen må ses i sammenheng med de norske konger som den gang kontrollerte Trondheim og store deler av landet i øvrig. Her har vi ikke så mange å velge blant, og sagaen  forteller at Olav Haraldsson rakk å bygge både kongsgård og kirke i Nidaros før sin død 1030.

Vi er veldig heldige som får arbeide med et så fantastisk arkeologisk materiale som leder rett inn i den norske historien og som også vil bidra til en større forståelse for hvordan kongemakten den gang «møblerte» Nidaros- kaupangen ved Nidelva, med kirke, kongsgård og tomter for folk å etablere seg på.

Publisert i arkeologi, kirkegård, kirkested, Søndre gate, Trondheim, Trondheim | Merket med | Legg igjen en kommentar

Et glimt av Romsdalens mange skjulte skatter

I mai i år gjennomførte vi geofysiske undersøkelser langs E136 i Romsdalen som en del av FoU-prosjektet Arkeologi i veien? i regi av Statens Vegvesen. I løpet av de to ukene vi var der undersøkte vi 6 områder på til sammen ca. 30 hektar med motorisert georadar, altså kan vi dekke over ca. 3 hektar (30 mål) per dag. Vi er nå inne i den siste fasen av den mest tidkrevende delen av jobben, der vi prosesserer, analyserer, visualiserer og tolker dataene.

Her er noen smakebiter av de spennende resultatene vi har fra Romsdalen:

test5

Langhaug registrert i georadardataene. Den lineære anomalien som krysser området fra nordvest mot sørøst er en registreringssjakt som har gått like klar av det arkeologiske anlegget. Gravhaugen er ca. 20 m lang og 7 m bred.

Hus i georadardata

Bosetningsspor. Legg merke til det stolpebygde langhuset i den nordøstre delen av området. I den søndre delen av området kan vi se en rekke svarte, sirkulære strukturer. Dette er sannsynligvis kokegroper.

Gravfelt i georadardata

Gravfelt med en håndfull gravhauger. Gravhaugene er pløyd vekk og kan ikke sees på overflaten. Det vi ser i georadardataene er restene etter fotgrøftene som en gang har omsluttet haugene.

 

Lars Gustavsen

Publisert i ;øre og Romsdal, archaeology, arkeologi, geofysikk | 2 kommentarer

Trøndersk matfestival og arkeologiformidling på Torvet i Trondheim

12593591_10157253288240430_1817729345058279433_o

Under Trøndersk matfestival deltok de arkeologiske utgravingene på Torvet med en egen stand hvor vi viste frem noen av de matrelaterte funnene vi finner. Temaet for årets festival var «historisk mat og malt» og ble valgt med utgangspunk i utgravingene på Torvet ifjor og iår. Trøndersk matfestival er en matfestival som skal gi ett innblikk i den lokale matproduksjonen i Trøndelag og være en mulighet for aktører innenfor produksjon, foredling og restaurantnæringen å vise seg frem. Iår var det 135 utstillere og det var ventet opp mot 200 000 besøkende. Dette var en sjanse til formidling i stor skala som vi ikke kunne la gå fra oss!

Formidling av funn og resultater fra utgravingene er noe som de fleste arkeologer vil gjøre mer av. Desverre blir dette ofte nedprioritert til fordel for faktisk graving og dokumentasjon om ikke sjansen til formidlingsstunt byr seg. Dette skjer ofte på grunn av tidspress og stramme budsjetter. På Torvet er vi i den heldige situasjonen at vi graver midt i det offentlige rom, vi kunne ikke unngått å formidle om vi prøvde på det. Trondheim kommune og Riksantikvaren ser verdien i at vi formidler aktivt og vi har derfor svært gode rammer for å kunne arbeide opp mot publikum! Derfor har vi trukket gjerdene så nært utgravingen som mulig og intensjonelt tatt en veldig åpen profil i forhold til publikum. Dette fordi vi føler at det er særdeles viktig å møte publikum og fortelle dem om hvorfor vi graver slik at de forstår at det vi graver fram er knyttet til byens og vår felles historie.

This slideshow requires JavaScript.

Mesteparten av de funnene vi gjør gjenstander fra dagliglivet til tidligere mennesker og som idag utgjorde mat og drikke en stor del av hverdagen da. Ved utgravinger av middelalderske og etter-reformatoriske lag utgjør keramikken en stor andel av funnmengden, og mye av keramikken kommer fra kopper og kar. I standen hadde vi lagt ut ett bord med funn knyttet til mat og drikke, med alt fra kleberkar og baksteheller fra tidlig middelalder til sølvplettskjeer fra 1860-tallet. Dette for å vise litt av tidsdybden vi har på Torvet. Våre to osteologer hadde gått igjennom endel av dyrebeinene vi har funnet og plukket ut bein fra typiske kjøttfe og dyrebein som viste spor etter slakting/partering. Disse ble sortert etter art og lagt frem på ett bord sammen med oppstykkingskart for de forskjellige artene. Slik kunne de besøkende få en direkte sammenheng mellom beinene og de forskjellige kjøttstykkene.

This slideshow requires JavaScript.

Standen var svært godt besøkt, såpass godt besøkt at alle fire som stod mest i den ikke hadde stemme etter avsluttet festival! Påtross av at vi kanskje ble litt lei av å si; «Ja, vi har funnet alt dette på Torvet!» så var dette en fantastisk artig opplevelse.

Veldig mange startet besøket i standen som litt skeptiske og forlot den med å si; «Joda! Dette var interessant og spennende!». Det er nettopp derfor det er viktig at arkeologien formidles, uten formidling blir arkeologien noe for spesielt interesserte, med skikkelig formidling kan man forhåpentligvis få fram hva arkeologien egentlig er. En inngangsport til vår felles historie og de tingene som ligger til grunn for at samfunnet og vi er som vi er idag! Tilbakemeldingene vi fikk var utelukkende positive, og mange ønsket at mer av materialet fra Torvet skulle stilles ut slik at publikum kunne se det. Dette er noe vi skal jobbe videre med fremover forhåpentligvis får vi mer av funnene ut til Trondheims befolkning og andre interesserte!

 

 

Publisert i archaeology, arkeologi, keramikk, Trondheim, Uncategorized | Merket med , , , , , , , , , , , , , , , | Legg igjen en kommentar

Ancient Sofia – deltakelse i EØS-prosjekt i Bulgaria.

NIKU er partner i et EØS-prosjekt i Sofia, Bulgaria, i samarbeid med Sofia kommune og Sofia History Museum. Vi har tilbrakt 3 uker i Bulgaria (4.-23. juli 2016) med arkeologisk feltarbeid på to av de tre lokalitetene som inngår i prosjektet – Santa Sofia-basilikaen og Western Gate of Serdica. Den tredje lokaliteten er et av de trekantede tårnene som har inngått i bymuren (fig. 1). Det tårnet står nå i kjelleren på en bygning fra kommunisttiden.

Roman_town_Serdica_Sofia_3Figur 1. Plan over romertidsbyen Serdica med markering av vestporten, trekanttårnet og Santa Sofia. Det markerte feltet for T-banestasjonen kan fylles med like mange bygningsspor som i tilsvarende området mot øst.

Hovedtemaer for prosjektet er in situ bevaring, sikring mot jordskjelv og formidling av kulturminner til et bredere publikum. For å nå dit må man starte med arkeologiske undersøkelser! Serdica er navnet på den byen som thrakerne bygget og romerne overtok, midt i sentrum av det moderne Sofia. Utrolig mye av byen er bevart – der man gravde ut til T-banestasjonen Serdika, er det funnet hele kvartaler med boliger, kirke, badehus, vannledninger i både bly og keramikk, og ikke minst selve gatene. Hele det utgravde komplekset er nå gjort om til et in situ-museum. Deler er under tak, mens annet ligger åpent for publikum, vind og vær.

SantaSofia_plan_edited3Figur 2. Plan over museet under Santa Sofia.

Vi både startet og avsluttet oppholdet i Bulgaria ved Santa Sofia-basilikaen (fig. 2). Den er et fantastisk bygningsverk der de eldste delene av den nå stående kirken går tilbake til slutten av 500-tallet. Dagens basilika er minst den tredje versjonen av kirken. De eldste sporene av kirkebygning på stedet er fra 300-tallet, og den har også i en periode hatt funksjon som moské. Basilikaen er bygget oppå det som var romertidsbyens nekropol, og noen av de eldste gravene som er funnet der er fra overgangen til 200-tallet. Det var åpnet sjakter både på syd- og nordsiden av kirken for å sikre den mot jordskjelv (fig. 3 & 4). Det siste store skjelvet var i 1858; da var kirken moské, og Sofia en provinsby i det ottomanske imperiet. I ettertid har det vært flere større skjelv, senest i 2012. En ortodoks kirke fra 500-tallet er en sjeldenhet, og Santa Sofia er i tillegg bygget oppå romerske graver og tidligere kirkeversjoner med flotte mosaikkgulv (alt kan sees i museet under kirken). Dessverre har utgravningene der man har fått frem disse fantastiske funnene gjort den stående bygningen mindre motstandsdyktig mot jordskjelv, derfor er det nå nødvendig med utvendig sikringsarbeid.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Figur 3. Sjakten nord for kirken dokumenteres. Sarkofag og gravkammer i profil.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Figur 4. Sjakten syd for kirken under utgraving.

De nye utgravningene har ført til spennende funn (fig. 5 & 6) med gjenutgraving av tidligere undersøkte gravkamre og funn av nye graver og skjeletter – sterkt innfiltret i rotnettet på trær som parkvesenet i byen har plantet for å forskjønne den. Trærne ga behagelig skygge på utgravningsfeltet, men de er ikke akkurat bra for kulturminnebevaring.

SONY DSC

SONY DSC

Figur 5. Nyoppdaget gravkammer, delvis under eldre kirkemur.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Figur 6. Skjeletter i rotkaos.

Vestporten (Western Gate) i romertidsbyen Serdica var befestet med både et trekantet og et femkantet tårn (fig. 7 & 8). Begge er senromerske tilføyelser, mens den opprinnelige porten lå på selve hovedveien, decumanus maximus. Man kan nå se hvordan porten var murt igjen, siden en ny port via det femkantede tårnet ble åpnet, trolig på 400-tallet. I denne delen av samarbeidsprosjektet var de arkeologiske undersøkelsene nesten ferdige, men til gjengjeld pågikk sikring av murverket og delvis rekonstruksjon av det trekantede tårnet. Det skal bli enda en del i det store sentrale in situ-museet. Siden temperaturene i Sofia kan svinge mellom mer enn 40 varmegrader på sommeren og inntil 20 minusgrader på vinteren, er det en utfordring å finne en mørtelblanding som kan passe. Man har derfor forsøkt i størst mulig grad å kopiere romertidsmørtelen. Blandingen består av knust romertidstegl, hydraulisk kalk, sand, grus og vann og brukes til å gjenoppmure deler av murverket til en viss høyde så det er mulig å formidle formen på festningstårn og mur (fig. 9 & 10).

WesternGate_planFigur 7. Plan over Western Gate of Serdica.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Figur 8. Foto over Western Gate of Serdica (sett mot sydøst).

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Figur 9. Manuell knusing av romersk tegl til rekonstruksjonsmørtel.

SONY DSC

SONY DSC

Figur 10. Manuelt knust romersk tegl (funnet uten for kontekst) til bruk i mørtel.

Selv om vårt bidrag i utgravingsfasen nå er avsluttet, gjenstår fremdeles en del arbeid i prosjektet med sikring av murverk og formidling. Det skal også utarbeides en brosjyre som skal fordeles både i Bulgaria og Norge. Brosjyren vil formidle om prosjektets formål, gjennomføring og resultater.

Skrevet av Kristine Ødeby & Vibeke Vandrup Martens.

Publisert i archaeology, arkeologi, kirkegård, Uncategorized | Merket med , , , , | Legg igjen en kommentar