Utsnitt av bilde tatt av Digital Globes Worldview-2 satellitt fra 770km høyde. Bildet ble tatt i 2010 og viser tre sirkulære strukturer som er tolket som fotgrøfter. Bilderettigheter: Digital Globe/Norsk Regnesentral, 2010

Vekstsporene framsto på satellittbildet som tre nokså jevnstore sirkler som etter all sannsynlighet representerer fot-grøfter etter utpløyde gravhauger i et gravfelt. I midten av en av sirklene kunne det også observeres en struktur som er tolket som en sentralgrav. Hensikten med den geofysiske undersøkelsen var å forsøke å framskaffe mer detaljert informasjon om disse strukturenes form og utbredelse samt deres dybde under overflaten.

Feltarbeidet ble gjennomført av NIKU, godt hjulpet av mannskap fra Vestfold fylkeskommune og Norsk Regnesentral. I undersøkelsen ble det brukt en enkeltkanals georadar med en 500 MHz antenne som ble ført over lokaliteten i traverser med 25 cm mellomrom. Tilsammen ble det dekket et område på omtrent 50 x 50 m, og det ble kjørt rundt 10 000 linjemeter.

I etterarbeidsfasen ble  georadarprofilene satt sammen til et tredimensjonalt datasett som i teorien kan snittes i alle tenkelige vinkler. På denne måten er det mulig å lage såkalte dybdeskiver som viser datasettet i plan fra bestemte dybder. Disse dybdeskivene kan deretter settes sammen til animasjoner, der en beveger seg gradvis nedover i datasettet.

Et eksempel på en slik animasjon kan sees i bildet til venstre. I animasjonen, som bare dekker omtrent halvparten av undersøkelsesområdet og som er et uferdig prosessert datasett, kan vi se at to tydelige sirkulære fotgrøfter trer fram mellom 30-90 cm. Disse representerer de to vestligste strukturene fra satellittbildet. Begge strukturene er størrelsesmessig identiske, med en diameter på 14,4 m.  I satellittbildet kan man få inntrykk av at fotgrøftene er sammenhengende, mens det i resultatet fra georadar-undersøkelsen kommer tydelig fram at det faktisk dreier seg om fotgrøfter som er brutt i hver ende. Innenfor den søndre  fotgrøften kan man også skimte en intern struktur, som vi drister oss til å tolke som restene etter en sentralgrav. I tillegg til de to utpløyde gravhaugene kan vi, i det sørvestre hjørnet, skimte en rekke mindre strukturer. Disse framstår som lyse flekker og er tentativt tolket som groper som er gravd ned i undergrunnen. De klare, lineære strukturene som strekker seg gjennom bildet representerer moderne dreneringsgrøfter i området.

De foreløpige resultatene fra georadarundersøkelsen har altså gitt oss merinformasjon i form av strukturenes dybde i forhold til overflaten samt deres nøyaktige utforming. I tillegg kan vi kan måle deres utstrekning med en høyere presisjon enn tidligere, vi kan se flere strukturer innenfor området og vi kan slå fast at fotgrøftene ikke har blitt direkte berørt av dreneringsgrøftene i området. Videre arbeid med datasettet vil bestå i en ferdigprosessering av hele datasettet, tolkning og rapportering og rapporten i sin helhet vil med tider og stunder publiseres på denne bloggen.

Graving i Møllegaten nord

Hittil har arkeologene påtruffet rester av kulturlag, og i den forbindelse har det dukket opp flere interessante funn fra middelalderen eller tidlig etterreformatorisk tid. Blant funnene er en boltlås som ble påtruffet utenfor frimurerlosjen i forrige uke. En boltlås er den historiske versjonen av nåtidens hengelås, men hadde en noe annerledes mekanikk enn de låsene vi kjenner i dag. Låsen fantes i ulike størrelser og utforminger, men har gjerne hatt et sylinderformet hus med hesteskoformet bøyle/regel.

Låsen åpnes med en spesiell nøkkel som ikke vris, men trykkes mot sperrefjærer inne i låsesylinderen. Det har tidligere blitt funnet boltlåser i Tønsberg, og i fjorårets sesong ble det påtruffet tre stykker i middelalderbyen. Boltlåser i jern blir ofte funnet i så korrodert tilstand at det ikke er mulig å se låsens form. Funnet i Møllegaten nord var imidlertid relativt godt bevart.

Boltlås funnet i Møllegaten nord

Til venstre ser man boltlåsen slik den ser ut i dag, før konservering. Den er svært korrodert, men dens utforming kan skimtes under den korroderte overflaten. Tegningen over viser en boltlås funnet under en tidligere graving i Tønsberg, kun et steinkast unna funnområdet i Møllegaten nord. Den har trolig en liknende utforming som den funnet i fjernvarmegrøften.

Så da var det bare å finne nøkkelen…

Trekonstruksjonene under avdekkingens tidligere fase

Utenfor Nedre Langgate 43 har arkeologene de to siste ukene påtruffet flere trekonstruksjoner som trolig utgjør restene av flere ulike byggefaser. I begynnelsen var situasjonen noe uoversiktlig, da det ble avdekket planker og rundstokker på kryss og tvers i grøften. Det ble også funnet rester av trestabber, og det avdekkede treverket var både brent og ubrent. Jordlagene over og under treverket har blitt tolket som utplaneringsmasser, og i disse massene ble det blant annet funnet noen keramikkskår fra middelalderen.

Ved nærmere undersøkelse og dokumentasjon av treverket var det lenge noe uklart hvilken funksjon dette hadde. Selv om dette langt fra er å anse som et komplisert tilfelle, har det vært nødvendig å fjerne konstruksjonsdeler for å kunne nærme seg en tolkning. Planker andre trerester som ikke formet et tydelig system ble tolket som å være løsrevne bygningsrester, disse ble løftet vekk for å danne et klarere inntrykk av situasjonen.

Gulvplanker påtruffet under bygningsrester

Denne “oppryddingen” har vist at bygningsrestene kon tolkes som husgulv fra middelalderen. Andre mulige tolkninger er at det dreier seg om trebrolegginger i en gate eller en gårdsplass, men tidligere funn av gateløp kun få meter nord for fjernvarmegrøften indikerte at det dreide seg om bygninger. Gulvene var både brente og ubrente, men bestod av brede planker liggende på tvers av fjernvarmegrøften. Det ble dessuten avdekket rundstokker som trolig har utgjort fundamenter under gulvene.

Så langt har det blitt avdekket minimum tre faser med bygningsrester. Minst to av disse har vært ødelagt av brann. Bygningsrestene lå nær middelalderens bryggeområder, og kanskje har arkeologene avdekket deler av datidens sjøboder?

Møt vår nye medarbeider, Linn Marie, og vår nye trekonstruksjon.

I likhet med flere andre konstruksjoner og lag avdekket i Møllegaten er det øverste treverket tydelig forkullet, og dette vitner om at området har vært utsatt for flere branner. Den endelige tolkningen av konstruksjonen er foreløpig ikke klar, og i begynnelsen minnet dens oppbygging mest om et gatedekke. Videre avdekking av konstruksjonen antyder imidlertid at det kan dreie seg om en annen type tømmerkonstruksjon, for eksempel en bygning. Nå gjenstår det å grave dypere for å forhåpentligvis få et tydeligere inntrykk av treverket.

Mandag fikk vi en ny medarbeider på prosjektet, nemlig Linn Marie Krogsrud. Hun jobber i Møllegaten syd og skal være en del av dette teamet i sommer 

Brannmasser og deler av de brente bygningsrestene (sorte felter).

I de siste dager har gravingen i Møllegaten syd i Tønsberg frembrakt indikasjoner på at området har vært utsatt for flere kraftige branner i løpet av middelalderen. Brannrestene har fremstått enten som rødlig eller lys brun sand, og har ligget som tykke lag i deler av fjernvarmetraseen. Brannmassenes farge og konsistens vitner om at temperaturen har vært svært høy.

Under ett av brannlagene har det blitt avdekket deler av et forkullet gulv, og i forbindelse med denne brannen har arkeologene funnet en del brent leire og noe som likner slagg fra jernproduksjon. Gjenstandsfunnene har i stor grad bestått av jernsaker, de fleste så korroderte at de vanskelig kan identifiseres uten røntgen. Flere jernnagler har imidlertid blitt påvist. Både skriftlige kilder og tidligere arkeologiske undersøkelser viser at branner ikke var uvanlig i middelalderens Tønsberg, men funnet av slagg, brent leire og mange gjenstander av jern har gitt arkeologene hodebry – kan det være rester av en smie? Undersøkelsene fortsetter!

Rødbrunde brannmasser i Møllegaten syd. Det mørke feltet er en nyere nedgravning.

Denne uken har vi funnet rester etter en middelaldersk grav under grunnen i Møllegaten. Graven har ligget på den sørøstre delen av Peterskirkens kirkegård, og graven var orientert i retning sørvest – nordøst. Graven var blant annet forstyrret av to moderne grøfter, og det var dessverre lite igjen av skjelettet- kun ribben fra venstre side av kroppen, korsbenet samt leggen bestående av skinneben og leggben. Men det var bevart noe forråtnet treverk (det brune feltet midt i bildet) som antakelig stammer fra kisten.

I området som undersøkes har den middelalderske Peterskirkens kirkegård ligget. Det er ennå ikke påtruffet graver, men arkeologene venter spent ved hvert eneste gravetak!

Det er ikke funnet noen skjeletter ennå, men i dag ble det funnet en ½ skilling! Mynten ble funnet i omrotede jordmasser, og er noe korrodert. Men den kunne dateres til Carl XV, som var Sveriges og Norges konge fra 1859-1872. Mynten er en av de siste skillingsmyntene, og den siste halvskillingen som ble preget. Skillingen er av kobber, og har blant annet en opprett løve med øks på adversen, og dateringen 1867 på reversen.

Fjernvarmegrøften i Møllegaten syd

Siden april har arkeologene overvåket gravingen i Møllegatens sørligste del. Denne omfatter strekningen mellom Storgaten og Nedre Langgate, og grøften skal være 1,2 m bred, 1-1,4 m dyp og ca 70 m lang. I middelalderen lå dette området nær sjøen, og tidligere undersøkelser i nærområdet har avdekket rester av laftede trebygninger, jord- og sandlag inneholdende gjenstander samt trelagte gater fra denne perioden. Muligheten for å påtreffe liknende kulturminner i fjernvarmetraseen var derfor stor.

Så langt har det blitt gjort flere interessante funn fra middelalderen. Ca 1 meter under overflaten avdekket arkeologene et dekke av treplanker som trolig representerer gulvet i en bygning. Det antatte tregulvet bestod av brede og solide planker, og er sannsynligvis fra 1300-tallet. Bygningen har på denne tiden ligget nær bryggen, og kan være rester av en sjøbod.

I de middelalderske jordlagene har det blitt avdekket flere gjenstander som dateres til middelalderen. Blant funnene er en rund gjenstand av gevir eller horn som trolig er en spillebrikke. Den er dekorert med punktsirkler og er gjennomhullet i midten, og har trolig blitt brukt i brettspill. I jordlagene er det også funnet et bryne, en kam laget av gevir eller bein samt ulike metallbeslag. Gjenstandene lå i et jordlag som er tolket som en utfylling, og har trolig vært kastet som avfall.

Bryne samt et metallbeslag av ukjent funksjon

]]> http://nikuarkeologi.wordpress.com/2011/05/19/middelalderfunn-i-t%c3%b8nsberg/feed/ 0 nikuarkeologi IMG_3313 IMG_3444 Bryne og et metallbeslag av ukjent funksjon http://nikuarkeologi.wordpress.com/2011/01/25/utgravningen-i-dronning-eufemias-gate-er-avsluttet/ http://nikuarkeologi.wordpress.com/2011/01/25/utgravningen-i-dronning-eufemias-gate-er-avsluttet/#comments Tue, 25 Jan 2011 08:03:30 +0000 DEG-prosjektet http://nikuarkeologi.wordpress.com/?p=383 Fortsett å lese →]]> Etter fem måneders arbeid i all slags vær og under alle slags forhold er nå utgravningen i den fremtidige Dronning Eufemias gate i Bjørvika avsluttet. NIKUs arkeologer har siden august gravd seg flere meter ned i leirmassene i det gamle havneområdet, og har til sammen funnet tre båter, flere laftekasser (deler av bryggeanlegg) og en mengde funn fra Oslos middelalder.

Oversiktsbilde av de østlige laftekassene. Foto: Mathieu Ott

Heising av laftehjørner. Foto: Mathieu Ott

Den siste uken av feltarbeidet rådde det en hektisk stemning. Spesiell innsats ble lagt ned i dokumentasjon og prøvetagning av laftekassene. Dendrokronologiske prøver, eller årringsdatering, kan gi god tidfesting av treverk. De siste dagene av feltarbeidet ble også brukt til å skjære av og heise ut to hjørner av de østlige laftekassene. Senere kan man ta stokkene fra hverandre og dokumentere laftene, og dermed forstå mer om hvordan kassene er bygget opp.

Huggmerker på en av laftekassene. Foto: Mathieu Ott.

De østlige laftekassene fra DEG-prosjektet virker å være forseggjorte. Det ble oppdaget huggmerker i de nederste fem omfarene i begge laftekassene – det vil si at man har hugget inn streker med øks for å nummerere stokkens plassering når laftekassen skulle settes sammen. Dette antyder at laftekassene har vært satt sammen tidligere. Det er mulig at senkingen av bryggene i sjøen ble utført ved at laftekassene ble satt sammen på isen og så senket ned i vannet, kanskje ved hjelp av styrepåler. Det er funnet flere mulige styrepåler under utgravningen. Dateringen av anlegget er fortsatt usikker, men arbeidshypotesen er at bryggene er fra 1300-tallet.

Nå skal NIKU arbeide videre med alle dataene vi har samlet inn gjennom utgravningen.

Da gjenstår det bare for arkeologene på DEG-prosjektet å takke for oss, og takke dere som har fulgt innleggene her på NIKUs arkeologiblogg.

Noen av arkeologene ved DEG-prosjektet.

The Blog-Health-o-Meter™ reads This blog is doing awesome!.

Crunchy numbers

A Boeing 747-400 passenger jet can hold 416 passengers. This blog was viewed about 3,400 times in 2010. That’s about 8 full 747s.

In 2010, there were 19 new posts, not bad for the first year! There were 100 pictures uploaded, taking up a total of 102mb. That’s about 2 pictures per week.

The busiest day of the year was September 10th with 87 views. The most popular post that day was Middelalderfunn i Dronning Eufemias gate.

Where did they come from?

The top referring sites in 2010 were niku.no, facebook.com, skyscrapercity.com, kulturarvvestfold.no, and obama-scandal-exposed.co.cc.

Some visitors came searching, mostly for lise-marie bye johansen, dronning eufemias gate, niku arkeologi blogg, nikuarkeologi, and niku blogg.

Attractions in 2010

These are the posts and pages that got the most views in 2010.

Middelalderfunn i Dronning Eufemias gate September 2010

New Ludwig Boltzmann Institute for Archaeological Prospection and Virtual Archaeology (press release Nov. 2009) July 2010

Spennende funn i Larvik September 2010
1 comment

Arkeologisk utgravning i Dronning Eufemias gate August 2010
1 Like on WordPress.com,

Funn av båtvrak i Oslos middelalderhavn October 2010